Til stede på nettet fra november 1995: 16. årgang - 15. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2009/10
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2009/10
1: Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2: Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3: Vektorer
    Teori           Elektronisk
4: Algebra
    Teori           Elektronisk
5: Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6: Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7: Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2008/09

1: Trigonometri
    Teori           Elektronisk 2: Vektorer i rommet
    Teori           Elektronisk 3: Trigonometriske funk.
    Teori           Elektronisk 4: Integrasjon
    Teori           Elektronisk 5: Diff.-likninger 1. orden
    Teori           Elektronisk 6: Følger og rekker
    Teori           Elektronisk 7: Diff.-likninger 2. orden
    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Vekstfaktor

Vekstfaktor er en fantastisk oppfinnelse for å regne prosentvise tillegg eller fradrag. I stedet for å legge til 10 %, ganger vi med 1,10. Og i stedet for å legge til 10 % 3 ganger, f.eks. en gang i året i tre år, ganger vi utgangspunktet med 1,103 = 1,331. Hvis noe ikke vokser, men avtar - f.eks. med 10 %, ganger vi med 0,9 - som er like mye under 1 som 1,10 var over. Og også når noe avtar kan vi gange mange ganger i en jafs.

Dersom noe vokser f.eks. med 15 %, og vi kjenner størrelsen på ett spesielt tidspunkt, kan vi også regne baklengs: Kjenner vi størrelsen i år, veit at veksten har vært 15 %, kan vi faktisk finne ut hva verdien var for 5 år sia ved å tenke minus 5 år: Vi ganger med 1,15-5 . (Dette skal dere lære at er det samme som å dele på 1,155 .)

Et tulleeksempel: I det gamle testamentet i Bibelen finner vi én av skapelseshistoriene. Alle kulturer har sin egen skapelseshistorie. I Norge fins både den kristne, den norrøne, den samiske og til og med den finske - i tillegg til historiene til innvandrere av nyere dato. Det spennende med den jødiske - som egentlig er den vi finner i Bibelen - er at det er regna ut når Jorda blei skapt: Det skjedde en 26. september 3761 år før vår tidregning begynte, altså for omtrent nøyaktig 5767 år sia hvis utgangspunktet vårt er i dag, i september 2006. Da var det 2 mennesker på Jorda, Adam og Eva. Hvis menneskeheten har formert seg - i gjennomsnitt - med 0,38 % pr. år, blir antall mennesker i dag: 2*1,0038^5767 = 6 315 132 808, altså litt over 6 milliarder. (Jorda passerte 6 milliarder for noen får år sia.)

 
Etter år null, ser vi grafen, og en enorm utvikling. Naturligvis har Jordas befolkning gått litt mer i rykk og napp. Og naturligvis er skapelsesberetninger myter, men bortsett fra det, er 0,38 % ikke noe dårlig tall for å uttrykke befolkningstilvekst! Ser vi på tida fram til år null - stadig uten å ta dette bokstavelig, kan vi lage denne grafen:

 
Et mer virkelig eksempel:
Eller - hvis de to første menneskene dukka opp etter siste istid i Norge, for 10 000 år sia, da de eldste arkeologiske funne er fra - og vi er 4 millioner i Norge i dag: 4 000 000*1,0014^(-10 000) = 3,4 Altså: Med ei formering på 0,14 % pr år, var det rundt 3 mennesker som dukka opp ved iskanten for 10 000 år sia.

Uansett reelt grunnlag og variasjon i formeringa - kriger, barnedødelighet, urbanisering og pest har gjort at grafen ikke har vært så jamn som en matematisk graf må være.

 
Sist endra: mandag, 20. august 2007 14:56:56  -  Hans Isdahl