| Tidspunkt |
Oppfinnelse |
| -
3 000 000 |
De eldste
redskapene: Tilhogde steiner, sannsynligvis også treredskaper; Afrika |
| -
1 800 000 |
Håndøkser
av stein |
| - 1 400 000 |
Bruk av ild for å svi av
et område og til matlaging |
| - 40 000 |
Gruvedrift: Rød okerfarge
i Swaziland |
| - 35 000 |
Bor: Først steiner mellom hendene
Gravering: Rissing med skarp stein/flint i
bein og tre
Fiskekroker: Med mothake, laga av bein
Trehandtak på steinredskap
Spyd: Eget utstyr med spor i for å kunne kaste det langt |
| - 30 000 |
Pil
og bue
Hulemalerier
Malerkoster til bruk i hulemalerier
Tau: Fletta av plantefibrer |
| - 28 000 |
Cro-Magnon-innskrifter,
kanskje månefaser funnet i Blanchard, France
Hus av stein: Tsjekkia |
| - 19 000 |
Bumerang,
de første kom ikke nødvendigvis tilbake: Afrika, India, Australia |
| - 13 000 |
Keramikk: Japan |
| - 11 000 |
Hund til nyttebruk |
| - 10 000 |
Operasjon: Hull i kraniet
slapp ut onde ånder
Fløyte |
| - 9 000 |
Jordbruk: Midtøsten
Ovn, til å bake i: Palestina |
| - 8000 |
I Mesopotamia brukes tegn
for å føre regnskaper.
Flintgruver: Britannia, Frankrike
Sau for ull, melk, kjøtt: Middelhavslandene |
| - 7 500 |
Hvete, bygg og dyrking av
dem: Midtøsten |
| - 7 000 |
Meisel, sliping av redskaper
Lage ild (tidligere måtte mennesket bruke
naturlig ild): Bore i tre
Lin til tau, tråd, garn, stoffer
Tapping for å føye sammen trestykker
Sigd av flint |
| - 6 500 |
Kopper, det første viktige metallet: Tyrkia, Midtøsten
Bly til perler og pynt
Malt keramikk: Tyrkia
Handel og bykulturer |
| - 6 000 |
Økser til slag og uthuling: Sverige
Tromme
Båter av skinn, siv og trestammer |
| - 5 500 |
Kurvfletting og veving:
Kina, Midtøsten, Europa |
| - 5 000 |
Møllestein som lå på bakken
Lær, altså skinn som ikke råtner
Irrigasjon, dvs. vanningskanaler:
Egypt
Vev som løfter halvparten av renninga
Plog, først trukket eller skjøvet av mennesker |
| - 4500 |
Segl, for å beskytte
varer og signerte dokumenter for åpning: Mesopotamia |
| - 4000
|
Verdens første kjente kart: Babylon indre by, på steintavle
Alkohol i drikke: Midtøsten
Vekt med vektskåler og lodd: Mesopotamia
Sølv til prydgjenstander og penger |
| - 3500
|
I Sumer brukes
piktogrammer på leirtavler til å føre regnskap
Murstein – som tålte regnvann – til husbygging: Midtøsten
Byer med gater og offentlige bygninger: Thebes og Memphis i Egypt
Avstøpning, for eksempel øksehoder av kopper:
Balkan i Europa
Oliven til olje og mat: Kreta
Opium til sovemedisin og smertestiller: Midtøsten
Pakkesel til å frakte varer der hjul og vogn ikke går: Sudan
Dreieskive til å dreie krukker
Keramikk som er brent i ovn
Veier, den persiske kongeveien fra Persiagolfen til Egeerhavet
Seil på båter: Egypt
Hjulet for å flytte gjenstander, og hjul på vogn: Mesopotamia |
| - 3 300 |
Titallsystemet
Bronse, legering av kopper og tinn, hardt og bra til redskaper |
| - 3 100 |
Skrift: Midtøsten |
| - 3 000 |
Stearinlys i stedet for
fakler og olje: Kreta, Egypt
Smøremidler til hjulakslinger: Egypt
Båter av planker, sammensydd med tau: Egypt
Kalender: Babylon
Kosmetikk: Parfyme, hudkrem, øyenskygge, maskara
Bomull avløste noen av ullklærne: Indusdalen, Pakistan
Rampe for å få tunge gjenstander opp, for eksempel
til pyramidene: Egypt
Dreiebenk som dras med snor for å forme tre og stein
Harpe, et av de eldste musikkinstrumentene: Sumer, Egypt
Hevarm, som spett et redskap for å løfte tunge
ting
Lyre, en slags harpe: Sumer
Papyrus, sivmatte som presses og tørkes til "papir": Egypt
Male med voks som blei smelta inn i underlaget: Egypt
Steinbygninger i stedet for tre- og mursteinsbygninger: Egypt
Venus blei oppdaga og studert: Babylon |
| - 2 900 |
Demning
mot oversvømmelser: Egypt |
| - 2 800 |
Leirtavlebok: Mesopotamia
Voksavstøpning |
| - 2 700 |
Te
Akupunktur |
| - 2600 |
Stol
Syrnet brød
Silke
Egyptiske faraoer ansetter skrivere. |
| - 2 500 |
Bue
i huskonstruksjoner
Teppe
Glass
Blekk
Speil
Potet
Ski
Sveising |
| - 2400 |
Pergament
I India brukes graverte segl for å identifisere forfatteren.
|
| - 2 300 |
Hest |
| - 2 200 |
Det eldste kjente
papyrusdokumentet. |
| - 2 000 |
Tønnehvelving i tunneler
Baderom
Klokkeklang
Vogner
Jern
Brulagte veier
Terning
Lås
Sag
Sekstitallssystemet
Hann- og hunnplanter
Tanga
Skip
Slynge
Hjul med eiker |
| - 1 900 |
Korsett |
| - 1 700 |
Rennende
vann |
| - 1 600 |
Svinghuske |
| - 1 500
|
Det fønikiske alfabetet
Messing
FlaggHansker
Hemmelig skrift
Sko
Vannur
Trompet |
| - 1 400 |
Eldste kjente skrift fra
Kina ble utført på bein. |
| - 1 270 |
Syriske lærde utarbeider
en encyklopedi. |
| - 1 100 |
Rustning
Årer |
| - 1 000 |
Kamel
Skøyter
Strikking
Magnet |
| - 900
|
Jernbeslått plogskjær
Alfabet
Kina har en posttjeneste. |
| - 800 |
Sokker |
| - 775 |
Grekerne utvikler et
fonetisk alfabet, skrevet fra venstre mot høyre. |
| - 700 |
Oljelampe
Solur |
| - 650 |
Koboltblått |
| - 600 |
Arkimedes’ skrue, ei vannpumpe
Håndkvern
Metallmynter
Butikker
Rav og statisk elektrisitet |
| - 530 |
Bibliotek opprettes i
Hellas. |
| - 520 |
Musikk som matematiske
forholdstall
Pytagoras’ læresetning |
| - 500
|
Grekerne bruker trompeter, trommer, varder, røyksignaler og speil til å
sende meldinger over lange avstander.
Kompass
Skrivepensel
Persia utvikler rytterkurertjeneste
Kinesiske lærde skriver på bambus med siv dyppet i pigment |
| - 450 |
Dyrekretsens tegn
Flyving som viktig, særlig guddommelig inngripen i greske dramaer
Ruteinndelt by
Strikkesokker
Muldyr
Universitet
Zenons paradokser |
| - 410 |
Kodet, hemmelig
korrespondanse |
| - 400
|
Kineserne skriver på
silke, tre og bambus
Katapult
Armbrøst |
| - 380 |
Ny og bedre babylonsk
kalender
Pennesplitt |
| - 370 |
Robot |
| - 360 |
Planeter i himmelske
baner |
| - 350 |
Atomteori
Kokebok
Kull
Is til dessert
Kvikksølv
Logikk som vitenskap |
| - 300 |
Evklids geometri
Blyrør for å lede vann
Mosaikk
Vitenskaplig botanikk
Sadel |
| - 280 |
Fyrtårn |
| - 270 |
Trykkluft |
| - 260 |
Bru for å
entre et skip |
| - 250 |
Arkimedes lov: Når et legeme er senket ned i en væske…
Jordas omfang, Eratostenes
Flerskåren talje, Arkimedes oppdaga at ei blokk kan løfte tungt
Hjerteklaffer, Erasistratos fant ut hvordan
hjertet fungerte
Anatomi, Herofilos studerte kroppens oppbygning
Pipeorgel, Ktesibos satt sammen
piper, tangenter og lufttilførsel
Sikkerhetsnål
Overflate og volum av ei kule, Arkimedes |
| - 220 |
Kinesisk skrift
standardisert
Sporveier for å ordne trafikk: Kina |
| - 211 |
Naturgass |
| -
200 |
Bøker blir skrevet på
pergament
Kjedebutikk
Fløyte
Tegnsetting
Brynje
Sari
Stål
Nyhetsmeldinger sirkulerer blant kinesiske
embetsmenn |
| - 150 |
Stempel
Astronomisk observatorium
Hestesko
Jevndøgnene
Trigonometri
Stigbøyler |
| - 130 |
Stjernenes størrelse |
| - 100 |
Krysshvelving, kombinasjon av hvelvinger som tålte større åpninger i
bygninger
Plogskjær av jern
Høvel
Skrupresse
Vannhjul
Blikkboks |
| - 63 |
Stenografi |
| - 59 |
Nyhetsoppslag: Julius
Caesar sender daglig ut Acta Diurna |
| - 50 |
Avis |
| - 45 |
Juliansk kalender |
| - 10 |
Glassblåsing |
| 50 |
Kuppel, altså del av ei kule som overbygning eller tak
Skrue
Gatelykt
Planteskulptur, dvs. klipping av busker til figurer
Trillebår |
| 60 |
Salgsautomat
Formel for flateinnhold i en trekant, Heron
Dampmaskin som demonstrasjon, eolipil: Heron |
| 100 |
Romerske kurerer bringer
post til hele keiserriket
Saks
Fagverksbru der brua avlastes på ulike måter |
| 105 |
T'sai Lun finner opp
papir |
| 130 |
Jordskjelvdetektor |
| 140 |
Episykel og univers,
Ptolemaios: Planetenes baner |
| 150 |
Krumtapp, overgang fram/tilbake og sirkulær bevegelse: Oppgangssag, rokk
Såpe |
| 170 |
Sympatisk nervesystem,
Galenos: Ubevisste reaksjoner på for eksempel smerte |
| 175 |
Kinesiske klassiske
verker skjæres ut i stein, steiner som seinere brukes til trykking
|
| 200 |
Operasjon av grå stær |
| 250 |
Bruk av papir spres til
Sentralasia
Algebra, Diofantos’ bok Arithmetica |
| 350 |
Bok med sider: Egypt,
pergamentutgave av Salmenes bok bundet inn i treomslag
Leddet fiskestang |
| 397 |
Sykehus, St. Fabiola |
| 450 |
Blokktrykk, Kina: Dette
var den virkelige starten på trykkekunsten |
| 500 |
Plog med hjul
Bogtre, oksene brukte åk men hesten måtte ha polstring rundt nakken
Fjærpenn |
| 525 |
Tidsregninga med år null
og f. Kr/e. Kr: Dionysius Exiguus |
| 550 |
Astrolabium |
| 600 |
Kineserne trykker bøker
Tapisseri
Vindmølle |
| 650 |
Foldevifte
Tallet null: Brahmagupta, India |
| 670 |
Flammekaster |
| 700 |
Kimono |
| 751 |
Papir for første gang
produsent utenfor Kina: Kinesiske krigsfanger i Samarkand |
| 765 |
Japanerne trykker
bildebøker |
| 780 |
Skovlhjul
på skip, Kina |
| 800 |
Porselen
Kulørte glassvinduer |
| 820 |
Tallet null i
tallsystemet: Muhammed al-Khwarizmi |
| 875 |
Reisende i Kina blir
forskrekket av å se at man bruker toalettpapir |
| 900 |
Diagnostisering av
sjukdommen kopper
Kyrillisk alfabet
Krutt
Papirpenger |
| 918 |
Mentalsjukehus |
| 950 |
Papir blir tatt i bruk i
det arabiske Sør-Spania |
| 965 |
Andromedagalaksen |
| 1000 |
På Yucatan i Mexico tar
mayaene i bruk papir av trebark
Synsteori
Fyrverkeri |
| 1049 |
Pi Sheng lager løse
trykktyper av leire |
| 1050 |
Musikalsk notasjon: å
skrive ned noter: Guido fra Arezzo |
| 1088 |
Mekanisk
klokke: Su Sung, Henry De Vick |
| 1100 |
Vekselbruk: Å la jorda
hvile, Europa |
| 1140 |
Gotisk
bue: Spisse buer som gjorde bygningene luftigere og rommeligere |
| 1147 |
I følge legenden er det
en frigjort korsfarer som bringer med seg kunsten å lage papir til
Europa. |
| 1150 |
Peis |
| 1200 |
Ror på
båt |
| 1202 |
Moderne tall: Leonardo
Pisano |
| 1232 |
Propaganda sluppet ned
over fienden, med bruk av drager: Mongolene |
| 1250 |
Knapphull |
| 1269 |
Magnetiske poler, Petrus
Peregrinus de Maricourt |
| 1280 |
Briller
Regnbuens matematikk: Qutb ash-Shirazi, Kamal Farisi |
| 1298 |
Marco Polo beskriver
bruken av papirpenger i Kina |
| 1300 |
Raketter, kina |
| 1305 |
Taxisfamilien begynner
privat posttjeneste i Europa
Skostørrelse: Standardiserte nummer |
| 1311 |
Draft,
sjøkart: Petrus Vesconte |
| 1313 |
Settekasse og løse typer:
60 000 kinesiske tegn, Wang Chen |
| 1316 |
Anatomisk handbok:
Mondino de’Luzzi |
| 1320 |
Kanoner
Alkymiens tekstbok: Geber |
| 1335 |
Slagur |
| 1350 |
Kromatiske klaviaturer som klarte halvtonene
Skytevåpen |
| 1360 |
Klavikord, pianoets enkle forløper |
| 1373 |
Sluser i kanalene:
Vreeswijk, Nederland |
| 1400 |
Tresnitt
Tennis
Borvinde, en enkel drill for
snekkeren |
| 1403 |
I Korea blir trykktyper
støpt i bronse: Htai Tjong |
| 1408 |
Vanndrevne jernverk: Walter Skirlaw |
| 1412 |
Dekoding: al-Kalka-shandi
Perspektiv i malerkunsten: Filippo Brunelleschi, Leon Alberti |
| 1420 |
Vindmølle |
| 1423 |
I Europa begynner man med
blokktrykk, slik kineserne har gjort lenge |
| 1430 |
Svinghjul
Oljemaling: Robert Campin, Jan van Eyck |
| 1437 |
Perspektivkasse: Leon
Alberti |
| 1450 |
De første nyhetsbrevene
sirkulerer i Europa
Cembalo
Lyseslukker
Anemometer, vindmåler: Leon
Alberti
Trekkbasun |
| 1451 |
Johannes Gutenberg
trykker et gammel tysk dikt. |
| 1452 |
Metallplater blir tatt i
bruk i trykking |
| 1453 |
Gutenberg trykker Bibelen
i 42-linjersutgave |
| 1464 |
Kongen av Frankrike
oppretter et postsystem
Romersk skrift: Adolf Rusch |
| 1465 |
Kryptografi, hemmelig
skrift og frekvenstabell: Leon Alberti |
| 1480 |
Klokkespill |
| 1490 |
Ovn til
oppvarming
Bøker trykt på papir blir vanlig i Europa |
| 1492 |
Amerika: Christopher
Columbus |
| 1495 |
En
papirmølle blir opprettet i England |
| 1500 |
På dette tidspunktet er
ca. 35 000 bøker trykt i om lag 10 millioner eksemplarer
Lirekasse
Lommeur: Peter Henlein |
| 1510 |
Raster i tresnitt og
trykk: Lucas Cranach, Hans Burgmair |
| 1516 |
Boketikett, navnelapp i
bøker |
| 1520 |
Opiumsdråper, Paracelsus |
| 1525 |
Notetrykk, Pierre
Attaignant |
| 1529 |
Flusspat: Georg Bauer |
| 1543 |
Solsystemet: Nicolaus
Copernicus
Botanisk hage |
| 1545 |
Garamond designer sitt
typesnitt
Komplekse tall: Gerolamo Cardano
Scenelys |
| 1550 |
Jernbakeskinner i gruver |
| 1556 |
Yrkessjukdommer: Georg
Bauer |
| 1558 |
Camera
obscura: Giambattistica della Porta |
| 1564 |
Kondom: Gabriel Fallopius |
| 1565 |
Blyant: Konrad Gesner |
| 1572 |
Supernova: Tycho Brahe |
| 1580 |
Flaskekork |
| 1582 |
Gregoriansk kalender:
Pave Gregor 13 |
| 1583 |
Pendel,
konstant svingetid: Galileo Galilei |
| 1584 |
Universets uendelighet:
Giordano Bruno |
| 1585 |
Desimaltall: Simon Stevin |
| 1586 |
Krafttrekant: Simon Stevin |
| 1588 |
Bokkarusell: Agostino
Ramelli |
| 1589 |
Strikkemaskin: William
Lee |
| 1591 |
Vannklosett: John Harington
Moderne algebraisk notasjon: Francois Viète, slik
vi skriver i dag! |
| 1592 |
Termoskop: Galileo Galilei
Vinddrevet sagbruk: Cornelis Cornelisz |
| 1595 |
Sørlige
stjernekonstellasjoner: Pieter Keyser |
| 1600 |
Sammensatt mikroskop, flere linser: Hans Jansen
Jordmagnetisme: William Gilbert
Termostat: Cornelis Drebbel |
| 1603 |
Stjernenavn: Johann Bayer
Åreklaffer: Hieronymus Fabritius ab Aquapendente |
| 1604 |
Teorien om skygger:
Johannes Kepler |
| 1605 |
Nieuwe Tijdhinghe i
Antwerpen regnes som verdens første avis. |
| 1608 |
Teleskop:
Hans Lippershey |
| 1609 |
Første regelmessige avis
blir utgitt i Tyskland: Johann Carolus
Månekratere: Galileo Galilei |
| 1610 |
Jupiters måner: Galileo
Galilei, Simon Marius
Oriontåken: Nicolas de Peiresc |
| 1612 |
Matematikk for moro:
Claude-Gaspar de Méziriac
Flintlåsgevær |
| 1614 |
Studier av stoffskifte:
Santorio Santorio
Logaritmer: John Napier, Joost Bürgi
Bokregister: Antonio Zara |
| 1619 |
Lover om planetenes
bevegelse: Johannes Kepler |
| 1620 |
Strukturen i en
lysflamme: Francis Bacon
Undervannsbåt: Cornelis Drebbel |
| 1621 |
Loven om lysbryting: Willebrord Snell
Jern smeltes med koks:Dud Dudley |
| 1623 |
Ordbok: Henry Cockeram |
| 1624 |
Konveksjonsvarme: Louis
Savot |
| 1628 |
Blodsirkulasjon: William
Harvey |
| 1631 |
Vernierskala: Pierre
Vernier |
| 1633 |
Regnestav: William
Oughtred |
| 1637 |
Koordinater: René
Descartes
Paraply |
| 1638 |
Prosjektilets parabolske
bane: Galileo Galilei |
| 1639 |
Venuspassasjen: Jeremiah
Horrocks |
| 1642 |
Mezzotinttrykk: Ludwig
von Siegen |
| 1643 |
Danske Tyge Nielssøn
oppretter det første trykkeriet i Norge
Barometer: Evangelista Toricelli |
| 1645 |
Dreiescene: Giacomo
Torelli |
| 1648 |
Gasser er isolert fra
luft: Jan Baptista von Helmont |
| 1650 |
Leipzig får dagsavis.
|
| 1654 |
Vakuumets styrke: Otto
von Guericke |
| 1657 |
Pendelur: Christian
Huygens |
| 1659 |
Mars’ rotasjon: Christian
Huygens |
| 1661 |
Kapillærer: Marcello
Malpighi
Vater |
| 1662 |
Boyles lov: Robert Boyle,
Edmé Mariotte
Dødelighetstabell: John Graunt |
| 1663 |
Refleksjonsteleskop:
James Gregory |
| 1666 |
Polkalottene på Mars:
Gian Cassini |
| 1669 |
Fosfor: Henning Brand,
Robert Boyle
Butikkvekter: Gilles de Roberval |
| 1670 |
Champagne: Dom Perignon |
| 1672 |
Diffraksjon av lys:
Robert Hooke |
| 1674 |
Flintglass: George
Ravenscroft
Protozoer: Antoni van Leeuwenhoek |
| 1676 |
Lysets Hastighet: Ole
Rømer
Bakterier: Antoni van Leeuwenhoek
Sitronsaft |
| 1679 |
Binærsystemet: Gottfried
Leibniz, Shao Yung
Trykkoker: Denis Papin |
| 1680 |
Repeterur: Daniel Quare |
| 1681 |
Tunnelgraving med
sprengstoff: Pierre Riquet |
| 1682 |
Halleys komet: Edmond
Halley |
| 1684 |
Kalkyle: Gottfried
Leibniz, Isaac Newton |
| 1687 |
Bevegelseslover: Isaac
Newton
Tyngdekraft: Isaac Newton |
| 1690 |
Teorien om lysbølger:
Christiaan Huygens |
| 1700 |
Klarinett: Johann Denner
Flogistonteorien om forbrenning: Georg Stahl |
| 1701 |
Radsåmaskin: Jethro Tull |
| 1703 |
To separate
plantegrupper: John Ray |
| 1704 |
Sammensetning av hvitt
lys: Isaac Newton |
| 1709 |
Piano: Bartolomeo
Christofori |
| 1710 |
Den tyske gravøren Jacob
Christoph Le Blon utvikler trefargetrykk
Dampmaskin: Thomas Newcomen, John Calley |
| 1713 |
Tilfeldighetens lover:
Jakob Bernoulli, Abraham de Moivre |
| 1714 |
Henry Mill får patent på
en skrivemaskin i England
Kvikksølvtermometer: Daniel Fahrenheit |
| 1717 |
Dykkerklokke: Edmond
Halley |
| 1719 |
Reaumur foreslår å bruke
tre som råstoff til å lage papir |
| 1727 |
Schulze utvikler
fotokjemien som vitenskap
Stereotypi: William Ged |
| 1728 |
Avvik av lys: James
Bradley |
| 1729 |
Akromatisk linse: Chester
Hall |
| 1730 |
Kobolt: Georg Brandt
Sekstant: John Hadley, Thomas Godfrey |
| 1733 |
Fløyskyttel: John Kay
Måling av blodtrykk: Stephen Hales |
| 1736 |
Gummi: Charles-Marie de
la Condamine |
| 1738 |
Bernoulli-effekten:
Daniel Bernoulli |
| 1740 |
Franklin-ovn: Benjamin
Franklin
Kvalitetsstål: Benjamin Huntsman |
| 1742 |
Celsius’ temperaturskala:
Anders Celsius |
| 1743 |
Dekketøy i sølvplett:
Thomas Boulsover |
| 1745 |
Begitting:Ralph Daniel
Leidnerflaske: Ewald von Kleist, Pieter van Musschenbroek |
| 1752 |
Lyn som elektrisitet:
Benjamin Franklin |
| 1753 |
Vitenskaplige plantenavn:
Carolus Linnaeus |
| 1756 |
Karbondioksid: Joseph
Blanck |
| 1757 |
Kur mot skjørbuk: James
Lind |
| 1759 |
Værbestandig fyrtårn:
John Smeaton |
| 1760 |
Forbedret masovn: John
Smeaton |
| 1761 |
Latens varme: Joseph
Blanck
Lengdegrad til sjøs: John Harrison |
| 1763 |
Norske
Intelleinenz-Seddeler, Norges første avis |
| 1764 |
Spinning Jenny: James
Hargreaves |
| 1766 |
Delemaskin: Jesse Ramsden
Hydrogen: Henry Cavendish |
| 1769 |
Forbedret dampmaskin:
James Watt
Damptraktor: Nicolas Cugnot
Vingespinnemaskin: Richard Arkwright |
| 1770 |
Viskelæret blir oppfunnet
Fabrikk: Richard Arkwright |
| 1772 |
Oksygen: Carl Scheele,
Joseph Priestley
Bodes lov: Johann Titus, Johann Bode
Vann med kkullsyre: Joseph Priestley |
| 1775 |
Nøyaktig boremaskin: John
Wilkinson |
| 1776 |
Arbeidsdeling: Adam Smith |
| 1779 |
Fotosyntese: Jan
Ingenhousz
Jernbro: Abraham Darby, Thomas Pritchard
The Mule, selfaktormaskin: Samuel Crompton |
| 1780 |
Pennesplitter av stål
begynner å erstatte fjærpenner |
| 1781 |
Uranus: William Herschel |
| 1783 |
Varmluftballong: Joseph &
Étienne Montgolfier
Hydrogenballong: Jacques Charles
Fallskjerm: Louis Lenormand
Tungsten: Juan & Fausto D’Elhuyar |
| 1784 |
Bifokale briller:
Benjamin Franklin
Dirkefri lås: Joseph Bramah
Pudlingprosess for jern: Henry Cort |
| 1785 |
Kraftvevstol: Edmund
Cartwright |
| 1786 |
Solsystemets stabilitet:
Pierre-Simon Laplace |
| 1787 |
Sentrifugalregulator:
James Watt
Jernskip: John Wilkinson
Dampskip: John Fitch, William Symington, Robert Fulton |
| 1788 |
Treskemaskin: Andrew
Meikle |
| 1789 |
Moderne kjemi: Antoine
Lavoisier, John Dalton
Platina: P. F. Chabaneau
Uran: Martin Klaproth |
| 1790 |
Trykksverterulle: William
Nicholson |
| 1791 |
Talesynthesizer: Wolfgang
von Kempelen
Titan: William Gregor, Martin Klaproth |
| 1792 |
Ambulanse: Dominique
Larrey
Gassbelysning: William Murdoch |
| 1793 |
Cotton Gin: Eli Whitney |
| 1794 |
Semafortelegraf: Claude
Chappe |
| 1797 |
Gjengeskjærende
dreiebenk: Henry Mausley, David Wilkinson
Krom: Nicolas Vauquelin |
| 1798 |
I Tyskland finner
Senefelder opp litografien
Beryll: Nicolas Vauquelin
Koppevaksine. Edward Jenner |
| 1799 |
I Frankrike finner Robert
opp papirmaskinen
Lystgass: Humphrey Davy
Stratigrafi: Wliiam Smith |
| 1800 |
Batteri: Alessandro Volta
Elektrolyse av vann: William Nicholson, Anthony Carlisle
Trykkeripresse av jern: Charles Stanhope |
| 1801 |
Kommunikasjonssystem
basert på semaforering opprettet langs franskkysten
Joseph-Marie Jacquard finner opp en spinnemaskin som bruker hullkort
Asteroide: Guiseppe Piazzi
Kromatisk harpe: Sébastien Érard
Ultrafiolett lys: Johann Ritter |
| 1802 |
Høytrykksdampmaskin:
Richard Trevithick
Masseproduksjon: Marc Brunel, Henry Maudsley |
| 1803 |
Navn på skyer: Luke
Howard |
| 1804 |
Jernbanelokomotiv:
Richard Trevithick |
| 1806 |
Karbonpapiret |
| 1807 |
Lysbue: Humphry Davy
Natrium og kalium: Humphry Davy |
| 1808 |
I Italia konstruerer
Turri en skrivemaskin for blinde
Atomvekter: John Dalton |
| 1809 |
Blondemaskin: John
Heathcoat |
| 1810 |
Hermetisering: Nicolas
Appert, Peter Durand |
| 1811 |
Flersylindret dampmaskin:
Arthur Wolf
Sylindertrykkpresse: Friedrich König, Andreas Bauer
Sensoriske og motoriske nervefibrer: Charles Bell |
| 1816 |
Niépce tar bilder med
åtte timers eksponering
Sikkerhetslampe: Humphry Davy, George Stephenson
Kaleidoskop: David Brewster
Stirlings maskin: Robert Stirling |
| 1817 |
Superfosfatgjødsel: James
Murray |
| 1818 |
I Sverige greier
Berzelius å isolere selenium, ledeevnen i stoffet reagerer på lys
Tunnelskjold: Marc Brunel, Peter Barlow, James Greathead |
| 1819 |
Napier konstruerer ei
rotasjonspresse
Dykkerdrakt: Augustus Siebe
Stetoskop: René Laënnec |
| 1820 |
Regnemaskin, aitmometeret:
Thoma de Colmar
Elektromagnetisme: Hans Christian Ørsted
Kinin: Pierre Pelletier, Joseph Caventou |
| 1821 |
I England lykkes
Wheatstone å reprodusere lyd |
| 1822 |
Fourieranalyse: Joseph
Fourier |
| 1823 |
Babbage bygger en del av
en regnemaskin
I England konstruerer Ronalds en telegraf i hagen sin - ingen er
interessert
Ikke-evklidsk geometri: János Bolyai, Nikolay Lobachevsky
Vanntett stoff: Charles Macintosh |
| 1824 |
Portlandsement: Joseph
Aspdin
Fletta lysveke: J. J. Cambacères |
| 1825 |
Aluminium: Hans Christian
Ørsted
Passasjerjernbane: George Stephenson
Amalgamplombe: August Taveau, Thomas Bell |
| 1826 |
Utbyttbare deler: John
Hall
Slåmaskin: Patrick Bell. Cyrus McCormick |
| 1827 |
Niépce tar et ekte
fotografi
Wheatstone konstruerer en mikrofon
Pattedyr fra egg: Karl van Baer
Drivhuseffekten: Joseph Fourier
Fysrtikker: John Walker
Makadamisert vei: John McAdam
Røykrørkjele: Marc Séguin, George Stephenson
Ohms lov: Georg Ohm
Vannturbin: Claude Burdin, Benoît Fourneyron
Differensial: Onésiphore Pcqueur |
| 1829 |
Daguerre går sammen med
Niépce om å utvikle oppfinnelser innen fotografi
Braille: ouis Braille |
| 1830 |
Gressklipper: Edwin
Budding |
| 1831 |
Elektromagnetisk
induksjon: Michael Faraday, Joseph Henry
Cellekjerne: Robert Brown
Sikkerhetslunte: William Bickford
Dampbuss: Goldsworthy Gurney, Walter Hancock |
| 1832 |
Generator: Hippolyte
Pixii
Elektromotor: William Sturgeon, Thomas Davenport
Induksjon: Joseph Henry
Stereoskop: Charles Wheatstone
Hestesporvogn: John Stephenson, G. F. Train |
| 1834 |
Babbage legger det
teoretiske grunnlaget for en analytisk maskin, forløperen for
datamaskinen. |
| 1837 |
Elektrisk telegraf:
Charles Wheatstone, William Cooke, Morse stiller ut en elektrisk
telegraf i USA
Morsekode: Samuel Morse, Alfred Vail |
| 1838 |
Wheatstone viser fram
tredimensjonale bilder på sitt stereoskop |
| 1839 |
Skipspropell: John
Ericsson, Francis Smith
Fotografi: Louis Daguerre, William Fox Talbot
Celle som byggestein for alt liv: Mattias Schleiden, Theodor Schwann
Vulkanisert gummi: Charles Goodyear
Brenselscelle: William Gove
Polystyren: Eduard Simon
Babbittmetall: Isaac Babbitt
Elektrisk trykkeri |
| 1840 |
Galvanisering: George
Elkington, Auguste de la Rive
Ozon: Christian Schönbein
Frimerke: Rowland Hill
Damphammer: James Nasmyth |
| 1841 |
Dinosaurer: Richard Owen
Gruppereiser: Thomas Cook |
| 1842 |
Dopplereffekten:
Christian Doppler
Energibevaring: Julius von Mayer |
| 1843 |
Julekort: John Horsley
Faksprinsippet: Alexander Bain
Tunnel under elv: Marc & Isambard Brunel
Solflekksyklus: Samuel Schwabe
Forstørrerapparatet for fotografier blir oppfunnet i USA
Ada Lovelace offentliggjør sine Notes der hun forklarer en datamaskin. |
| 1844 |
Morses telegraf forbinder
Washington og Baltimore. |
| 1845 |
Rotasjonspresse: Richard
Hoe |
| 1846 |
Industriproduksjon av
linser: Zeiss
Anestesi: William Morton
Totrådsmaskin: Walter Hunt, Elias Howe, Isac Singer
Neptun: Urbain Le Verrier, Johann Galle
Nitroglyserol: Ascanio Sobrero |
| 1849 |
Elektriske nerveimpulser:
Emil Du Bois-Reymond
Termodynamiske lover: William Thomson, Rudolf Clausius
Varmens mekaniske ekvivalent: James Joule |
| 1850 |
Albumintrykk: Louis
Blanquart-Évrand
Farten av nerveimpulser: Hermann von Helmholz |
| 1851 |
Papir blir framstilt av
trefiber
Det indre ørets mekanismer: Alfonso Corti
Prefabrikaert bygning: Joseph Paxton
Foucaults pendel: Jean Foucault
Kjøleskap: John Gorrie, Ferdinand Carré
Våtplatefotografi: Frederick Archer |
| 1852 |
Luftskip: Henri Giffard
Gyroskop: Jean Foucault |
| 1853 |
Bloomerdrakt: Amelia
Bloomer
Glidere: George Cayley, Otto Lillienthal
Subkutansprøyte: Charles Pravaz, Alexander Wood
Sjaktheis: Elisha Otis |
| 1854 |
Telegrafen blir tatt i
bruk i Krimkrigen
Tremasse blir tatt i bruk i papirproduksjon
I Frankrike konstruerer Bourseul en telefon
Boolsk algebra: George Boole |
| 1855 |
Boksåpner: Robert Yeates
Skrivende telegraf: David Hughes |
| 1856 |
Kondensert melk: Gail
Borden
Anilinfarge: William Perkin |
| 1857 |
Scott utvikler en
phonautograph, en forløper til Edisons fonograf. |
| 1858 |
Transatlantisk telegraf:
Cyrus Field, Charles Bright, William Thomson |
| 1859 |
Utvikling ved naturlig
utvalg: Charles Darwin
Gassmotor: Étienne Lenoir
Blyakkumulator: Gaston Planté
Oljebrønn: Edwin Drake, George Bissel
Spektroskop: Robert Bunsen, Gustav Kirchoff |
| 1860 |
Skrivemaskin: Sholes
Melkemaskin: L. O. Colvin |
| 1861 |
Martinprosessen: William
Siemens, Pierre Martin
Linoleum: Frederick Walton
Talesenter i hjernen: Paul Broca
Yalelås: Linus Yale |
| 1862 |
Parkesine: Alexander
Parkes
Solas hydrogen: Anders Ångström |
| 1863 |
Rulleskøyter: Joseph
Merlin, James Plimpton
Undergrunnsbane: John Fowler |
| 1865 |
Telegrafkabler under
Atlanteren knytter Europa og USA sammen
Antiseptikk: Ignaz Semmelweiss, Joseph Lister
Kvikksølvdrevet vakuumpumpe: Hermann Sprengel
Pullman sovevogn: George Pullman, Ben Field
Pasteurisering: Louis Pasteur |
| 1866 |
Febertermometer: Thomas
Allbutt
Lovene for arv av egenskaper: Gregor Mendel
Leclanché-celle: George Leclanché |
| 1867 |
Bakterier: Louis Pasteur
Dynamitt: Alfred Nobel
Papirbåt: Elisha & George Waters |
| 1868 |
Heliumgass i sola: Pierre
Janssen, Norman Lockyer
Möbius bånd: August Möbius |
| 1869 |
Fargefoto etter det
subtraktive fargesystemet
Margarin: Hippolyte Mège-Mouriés
Luftbremser: George Westinghouse
Tyggegummi: Thomas Adams
Syntetisk alizarin: Heinrich Caro, William Perkin
Periodisk system: Dmitry Mendeleyev |
| 1870 |
Dynamo: Zénobe Gramme
Celluloid: John Hyatt
Velociped: James Starley, William Hillman
Moderne mikroskopkondensor: Ernst Abbe |
| 1871 |
Fotografisk tørrplate:
Richard Maddox |
| 1873 |
Radiobølger: Maxwell
De første fargefotografiene
QWERTY-tastatur: Remington
Beregning av tidevann: Lord Kelvin
Kabelbane: Andrew Hallidie
Jeans: Jacob Davis, Levi Strauss |
| 1874 |
Piggtråd: Joseph Glidden
DNA: Johann Miescher
Skrivemaskin: Christopher Sholes, Carlos Gidden, Samuel Soulé |
| 1875 |
Mimeograf: Thomas Edison
|
| 1876 |
Firetaktsmotor: Alphonse
Beau de Rochas, Nicolaus Otto
Telefon: Alexander Graham Bell |
| 1877 |
Fonograf, lydopptak:
Charles Cros (Frankrike) og Thomas Edison (USA)
Fotoopptak av bevegelse: Eadweard Muybridge |
| 1878 |
Katoderøret blir
oppfunnet av Crookes i England
Den dynamiske mikrofonen blir oppfunnet både i USA og Tyskland
Separator: Gustaf de Laval
Lyspære: Thomas Edison, Joseph Swan
Mikrofon: David Hughes |
| 1879 |
Totaktsmotor: Dugald
Clerk
Kassaregister: James Ritty, John Patterson
Elektrisk tog: Werner von Siemens
Sakkarin: Ira Remsen, Constantin Fahlberg |
| 1880 |
Venndiagram: John Venn
|
| 1882 |
Offentlig
elektrisitetsforsyning: Thomas Edison
Trolleybuss: Werner von Siemens, Leo Daft |
| 1883 |
Skjoldbrukskjertelens
funksjon: Victor Horsley
Elektrisk trikk: Magnus Volk
Induksjonsmotor: Nikola Tesla
Trefaset strømforsyning: Nikola Tesla, George Westinhouse |
| 1884 |
Kunstsilke: Hilarie
Chardonnet, Joseph Swan
Motorsykkel: Edward Butler, Gottlieb Daimler
Mangetrinns dampturbin: Charles Parsons |
| 1885 |
Adderingsmaskin: William
Burroughs
Sykkel: John Starley
Navgir for sykkel: W. T. Shaw
Glødenett: Carl Auer vin Welsbach
Bil: Karl Benz, Gottlieb Daimler, Émile Levassor
Monotype settesystem: Tolbert Lanston
Bensinmotor: Gottlieb Daimler, Wilhelm Maybach
Rabiesvaksine: Louis Pasteur
Skyskraper: William Jenney |
| 1886 |
Lydopptak på voks og med
safirstift: Chichester Bell, Charles Tainter
Linotype settemaskin: Ottmar Mergenthaler
Sterilisering av kirurgiske instrumenter med damp: Ernst von Bergmann
Coca-Cola: John Pemberton
Billig aluminium: Charles Hall, Paul Héroult |
| 1887 |
Celluloidfilmen
Grammofon: Emile Berliner
Postordre: Richard Sears, Alvah Roebuck
Høyspent kraftoverføring: Sebastian de Ferranti
Dampsykkel: Leon Serpollet
Comptometer: Dorr E. Felt
Esperanto: Ludwik Zamenhof
Fraktaler: Guiseppe Peano |
| 1888 |
Luftfylte hjul: Robert
Thomson
Radiobølger: James Clerk Maxwell, Heinrich Hertz |
| 1889 |
Tabuleringsmaskin for
hullkort: Herman Hollerith
Automatisk telefonsentral: Almon B. Strowger |
| 1890 |
Kinokameraet and
–projektoren: Friese-Greene
Rasterplate: Max & Louis Levy
Stivkrampevaksine: Emil Behring, Kitasato Shibasaburo
Dampdrevet aeroplan: Clément Ader
Operasjonshansker: William Halstead |
| 1891 |
Gasslyspapir til
kopiering: Leo Baekeland |
| 1892 |
Firefargers
rotasjonspresse
Reiseskrivemaskinen
Automatiske sentralbord for telefon
Langdistanse telefonkabel: Oliver Heaviside, Michael Pupin
Termosflaske: James Dewar
Viskoserayon: Charles Cross, Edward Bevan, Clayton Beadle
Virus: Dimitri Ivanovskij, Martinus Beijerinck |
| 1893 |
Levende film: William
Dickson, Thomas Edison
Glidelås: Whitcomb Judson, Gideon Sundback |
| 1894 |
Trådløs telegraf: Marconi
Flate fonografplater utfordrer sylinderen: Berliner
Byllepestmiddel: Kitasato Shibasaburo, Alexandre Yersin
Fotosetting: Eugene Porzolt
Argon: Lord Rayleigh, William Ramsay |
| 1895 |
Kino: Auguste & Louis
Lumière
Helium på Jorda: William Ramsey
Flytende luft: Carl von Linde
Røntgenstråler: Wilhelm Röntgen |
| 1896 |
Stråling fra uran: Henri
Becquerel
Munnbind: Johannes von Mikulicz-Radecki
Tannkrem på tube: William Colgate
Blodtrykksmåler: Scipione Riva-Rocci |
| 1897 |
Katodestråleoscillograf:
Ferdinand Braun
Dieselmotor: Rudolf Diesel
Elektron: J. J. Thomson
Fellesstyrt motorvognsett: Frank Sprague
Mygg overfører malaria: Ronald Ross |
| 1898 |
Betinget refleks: Ivan
Pavlov
Magnetisk lydbandopptak: Valdemar Poulsen
Polonium: Marie & Pierre Curie
Radium: Marie & Pierre Curie |
| 1899 |
Høyttaleren
Binders: Johan Vaaler
Aspirin: Felix Hoffman |
| 1900 |
Rulletrapp: George
Wheeler, Charles Seeberger
Fingeravtrykk: Francis Galton, Edward Henry
Kvanteteori: Max Planck
Stivt luftskip: Ferdinand von Zeppelin |
| 1901 |
Den første elektriske
skrivemaskinen: Blickensderfer
Radiosignaler over Atlanterhavet: Marconi
Blodtyper: Karl Landsteiner
Enskinnebane: Eugen Langen
Barberhøvel: King C. Gillette |
| 1902 |
Fotoelektrisk skanning
kan sende og motta et bilde
Telefonkabel under Stillehavet binder sammen Canada og Australia
Skivebrems: Frederick Lancaster
Luftkondisjonering: Willis Carrier
Hormoner: William Bayliss, Ernest Starling
Vekkerklokke som lager te: Frank Clarke
Tennplugg: Robert Bosch, G. Honold
Teddybjørn: Morris Mitchtom, Margarete Steiff
Støsuger: Hubert Booth |
| 1903 |
Elektrokardiogram, EKG:
Willem Einthoven
Flymaskin: Wilbur & Orville Wright
Flertrinnsrakett: Konstantin Tsiolkovsky |
| 1904 |
Telefonsvarereren
Dioderøret som forbedrer radiooverføring: Fleming
Et fotografi blir overført per kabel i Tyskland
Tegneseriebok
Den dobbeltsidige fonografplata
Løgndetektor: Max Wertheimer, John Larson
Termos: Rheinhold Burger |
| 1905 |
Jukeboksen
Relativitetsteorien: Albert Einstein
Kromosomenes funksjon: Nettie Stevens, Edmund Wilson
Laminerte ruter: Édouard Bénédictus |
| 1906 |
Den første tegnefilmen
Den første lydfilmen
"Cat´s whisker": Greenleaf Pickard
Treelektroderør: Lee De Forest
Lydradio: Reginald Fessenden |
| 1907 |
Fargefotografi: Auguste &
Louis Lumière
I Russland utvikler Rosing teorien bak TV
Vitaminer: Frederick Hopkins, Casimir Funk
Elektrisk vaskemaskin: Alva Fischer |
| 1908 |
Den første ordentlige
fargefilmen
Papirkrus: Hugh Moore
Tepose: Thomas Sullivan |
| 1909 |
Den første samtalen på
radio
Kunstgjødsel fra lufta: Fritz Haber, Carl Bosch |
| 1910 |
Neonskilt: Georges Claude |
| 1912 |
Filmkameraene får motor
til erstatning for håndsveiva
Kontinentaldrift: Alfred Wgener
Elektrisk starter: Charles Kettering |
| 1913 |
Den bærbare
platespilleren
Kosmiske stråler: Victor Hess
Rustfritt stål: Harry Brearley
Samlebånd: Henry Ford
Atomets struktur: Niels Bohr |
| 1914 |
35mm stillskamera: Leica
Den første telefonsamtalen mellom to kontinenter
BH: Mary Jacob |
| 1915 |
Filmen "Birth of a Nation"
setter en ny standard for kinofilmen
Den elektriske høytaleren
Leppestift: Maurice Levy |
| 1916 |
Svarte hull: Karl
Schwarzschild
IQ-test: Lewis Terman |
| 1919 |
Kortbølgeradioen
Kjøkkenmaskin: Herbert Johnson
Ekspanderende skruer: John Rawlings |
| 1920 |
Rikskringkasting: David
Sarnoff, Guglielmo Marconi
Selvklebende bandasje: Earle Dickson
Theremin: Leon Theremin |
| 1921 |
Insulin: Frederick
Banting, Charles Best
Blybensin: Thomas Midgley jr. |
| 1922 |
Optisk lyd i film
Den første 3D-filmen |
| 1923 |
Ispinne: Frank Epperson
Trafikklys: Garrett Morgan |
| 1924 |
Bilder blir overført på
telefonlinjer
Frossenmat: Clarence Birdseye
35 med mer-kamera: Oskar Barnach |
| 1925 |
Kringkastingsselskapet
opprettes i Norge
Vattpinner: Leo Gerstenzang |
| 1926 |
Elektromekanisk
TV-system: Baird
Den første bokklubben
Den første 16mm-filmen
Aerosol: Erik Rothheim, Lyle Goodhue
Filmlydspor: Lee De Forest
Væskerakett: Robert Goddard
Veksthormoner hos planter: Friedrich Went
Brødrister: Charles Strite |
| 1927 |
Technicolor
Ekspanderende univers: Edwin Hubble
Biologisk klokke: Curt Richter
Motorsag: Emil Lerp, Andreas Stihl
Big bang-teori: Georges Lemaître, George Gamow
Usikkerhetsrelasjon: Werner Heisenberg |
| 1928 |
Teletypemaskinen
Baird finner opp videoplata som kan spille inn fjernsynsbilder
Steamboat Willie lanserer Mickey Mouse
Klorfluorkarboner: Thomas Midgley jr., Albert Henne
Bobletyggegummi: Walter Diemer
Penicillin: Alexander Fleming, Ernst Chain, Howard Florey
Cinemascope, fargefilm: Henry Chrétien, Claude Autant-Lara
Brødskjærer: Otto Rohwedder
Spennbetong: Eugène Freyssinet |
| 1929 |
Det eksperimenteres med
elektronisk fargefjernsyn
Magnetisk lydopptak på plastbånd
Elektroencefalograf: Hans Berger
Polaroid: Edwin Land
Syntetiske gummidekk: Walter Bock, Eduard Tschunkur |
| 1930 |
AT&T prøver bildetelefon.
Super,marked: Michael Cullen
Jetmotor: Frank Whittle, Hans von Ohain
Gjennomsiktig tape: Richard Drew |
| 1931 |
Radioastronom: Karl
Jansky, Grote Reber
Elektronisk blits: Harold Edgerton
Scrabble: Alfred Butts |
| 1932 |
Stereolyd tas i bruk på
kino for første gang
Zoomlinsen blir utviklet, men det tar ennå lang tid før oppfinnelsen tas
i bruk
Tungtvann: Harold Urey, Edward Washburn
Helknappet skjorte: Cecil Gee
Helfargefilm: Harbert Kalmus
Mars bar: Forrest Mars
Partikkelaksellerator: John Cockcroft, Ernest Walton
Sulfapreparater: Gerhard Domagk |
| 1933 |
Norsk rikskringkasting
blir opprettet
Elektronmikroskop: Ernst Ruska
Stereofonisk lyd: Alan Blumlein, Harvey Fletcher |
| 1934 |
FM-radio: Edwin Armstrong
Forhjulsdrevet bil: André Citröen, André Lefèbre
Perspex: Rowland Hill, John Crawford
Hammondorgel: Laurens Hammond |
| 1935 |
IBM elektriske
skrivemaskin kommer i produksjon
VHF TV utvikles
Eastman-Kodak utvikler Kodachrome fargefilm
Kattøye: Percy Shaw
Polyetylen: Eric Fawcett, Reginald Gibson
Fargefilm: Leopold Mannes, Leopold Godowsky
Monopol: Charles Darrow
Radar: Robert Watson-Watt
Parkometer: Carlton Magee
Richetrs skala: Charles Richter, Beno Gutenberg |
| 1936 |
De olympiske leker i
Berlin blir vist på TV
Alan Turing beskriver en generell datamaskin i "On Computable Numbers"
Snorkel: Jan Wichers
Helikopter: Heinrich Focke
Solkrem: Eugène Schueller
Fjernsyn: Vladimir Zworykin, Isaac Schoenberg |
| 1937 |
Den elektriske digitale
kalkulatoren
Carlson finner opp fotokopimaskinen
Pulskodemodulasjon: Alec Reeves
Trampoline: George Nissen
Epoksyharpiks: Henry Moss
Suprafluiditet: Peter Kapitsa, John Allen
Handlevogn: Sylvan Goldman
Trykkabin: Lockheed Corporation |
| 1938 |
Baird demonstrerer
farge-TV
Espresso: Achille Gaggia
Nylon: Wallace Carothers
Kulepenn: Ladislao & Georg Biró
Teflon: Roy Plunkett
Xerografi: Chester Carlson |
| 1939 |
Regulære TV-sendinger
begynner i USA
DDT: Paul Müller
Kjernefisjon: Lise Meitner, Otto Frisch |
| 1940 |
Enrotors helikopter: Igor
Sikorsky
Kunstig intelligens: Claude Shannon
Plutonium: Glenn Seaborg
Binær elektronisk regnemaskin: John Atanasoff, Clifford Berry |
| 1941 |
En kino i Moskva viser
film med stereolyd
Anti-g flygedrakt: Frederick Banting, Wilbur Franks
Elektromekanisk datamaskin: Konrad Zuse
Trykte kretskort: Paul Eisler
Polyetylentereftalat: Rex Whinfield, James Dickinson
Silisiumsolcelle: Russell Ohl |
| 1942 |
Kodacolor lager
fotografiske fargekopier
Ballistisk missil: Wernher von Braun
Skannerelektronmikroskop: Vladimir Zworykin, Dennis McMullan
Kjernereaktor: Enrico Fermi |
| 1943 |
Dykkerflaske: Jacques
Cousteau, Émile Gagnan
Silikoner: Frederic Kipping, Eugene Rochow |
| 1944 |
IBM tilbyr skrivemaskin
med proporsjonalskrift
DNAets funksjon: Oswald Avery
Kunstig nyre: Willem Kolff |
| 1945 |
Elektronisk datamaskin:
John Mauchly, John Presper Eckert
Moderne datamaskinstruktur: John von Neumann
Atombombe: Robert Oppenheimer |
| 1946 |
Bikini: Jacques Heim,
Louis Réard
Scooter: Corradino d’Ascanio
Mikrobølgeovn: Percy Spencer
Tupperware: Earl Tupper |
| 1947 |
Karbondatering: Willard
Libby
Subbuteo: Peter Adolph
Falske øyevipper: David & Eric Aylott
Transistor: John Bardeen, Walter Brattain, William Shockley |
| 1948 |
Lands Polaroid-kamera
Holografi: Dennis Gabor
LP-plate: Peter Goldmark
Polaroidkamera: Edwin Land |
| 1949 |
"Whirlwind", den første
sanntidsdatamaskinen blir utviklet på MIT
Løpesko: Adolf Dassler
Plastfolie: Dow Chemical Compani |
| 1950 |
Regulære
farge-TV-sendinger
Feilrettingskode: Richard Hamming |
| 1951 |
De første datamaskinene
blir lagt ut for salg. |
| 1952 |
Sony tilbyr en
miniatyrradio basert på transistorer
Kollisjonspute: John Hetrick
Cinerama: Fred Waller
Poliovaksine: Jonas Salk, Albert Sabin |
| 1953 |
Fargefjernsyn: National
Television Systems Committee
Bruk av hjerte-lingemaskin: John Gibbon jr.
DNA-struktur: Francis Crick, James Watson
Turboprop i rutefly: Vickers Armstrong Aircraft |
| 1954 |
Promilleprøve: Robert
Borkenstein
Nytelsessenter i hjernen: James Olds, Peter Milner
Nyretransplantasjon: Joseph Murray
Kjernekraftverk: Fysisk institutt og kraftbygging i Sovjetunionen
Polypropylen: Karl Ziegler, Giulio Natta |
| 1955 |
Prøver med kommunikasjon
gjennom fiberoptisk kabel
Stereoopptak av musikk på lydbånd
Atomur: Louis Essen, Jack Parry
Syntetiske diamanter: Percy Bridgman, General Electric Company
Luftputekraft: Christopher Cockerell |
| 1956 |
Bell prøver ut en
bildetelefon
Feltionemikroskop: Erwin Müller
Videoopptaker: Charles Ginsburg, Ray Dolby
Velcro: George de Mestral |
| 1957 |
Kunstig satellitt:
Valentin Glushko, Sergej Koroljov
Kjemisk nervemekanisme: John Eccles, Alan Hodgkin, Andrew Huxley
Rotasjonsmotor: Felix Wankel
FORTRAN: John Backus |
| 1958 |
Penrosetriangel: Lionel &
Roger Penrose
Bærbar pacemaker: Earl Bakken
Superlim: Harry Coover, Fred Joyner
Laserkonsept: Charles Townes, Arthur Schawlow
Lego: Godtfred Christiansen
Halvledende integrert krets: Jack Kilby, Robert Noyce
Van Allen-beltet: James Van Allen |
| 1959 |
Mikrochipen blir
oppfunnet
Det franske SECAM og det tyske PAL systemet for farge-TV innføres
Flytegass: Alastair Pilkington
Sikkerhetssele: Nils Bohlin
Årsaken til Downs syndrom: Jérôme Lejeune |
| 1960 |
Smell-O-Vision på kino
blir en flopp
Bobleplast: Alfred Fielding, Marc Chavannes
Kommunikasjonssatellitt: John Pierce
Kunstige nevrale nettverk: Frank Rosenblatt
SI-systemet: 11. generalkonferanse for vekt og mål
Kvasar: Allan Sandage, Maarten Schmidt
Rubinlaser: Theodore Maiman |
| 1961 |
Engangsbleie: Vic Mills
Huskemetall: William Buehler, David Muzzey
Industrirobot: George Devol, Joseph Engelburger
Romferd: Jurij Gagarin |
| 1962 |
Mikrodatamaskinen
Telstar-satellitten overfører et bilde over Atlanteren
Kunstige hofter: John Charnley
Lukkbare plastposer: Steven Ausnit, Kakuji Naito |
| 1963 |
Lydkassetten utvikles i
Nederland
Kommunikasjonssatellitter blir plassert i geostasjonær bane
Karbonfiber: Leslie Phillips
Tastetelefon: AT&T
Polaroid fargebilde: Edwin Land |
| 1964 |
OL i Tokyo blir overført
live over hele jorden via satellitt
Japanerne utvikler videotapespillere for hjemmemarkedet
Russiske forskere sender et signal til Jupiter som blir reflektert
tilbake til jorden
Elektronisk musikksythesizer: Robbert Moog
Miniskjørt: Andrè Courrèges
Kvarker: Murray Gell-Mann |
| 1965 |
I Sovjetunionen begynner
man med TV-sendinger via satellitt
Super-8-film for forbrukermarkedet
Elektronisk telefonsentral: AT&T
Datamus: Doug Engelbart
Minidatamaskin: Kenneth Olsen
Hypertekst: Vannevar Bush, Ted Nelson |
| 1966 |
Fiberoptiske kabler blir
tatt i bruk for å mangedoble kommunikasjonskapasiteten
Faksmaskinen kommer på markedet
Draring-åpner: Ermal Fraze
Dolby støyreduksjonssystem: Ray Dolby
Jagerfly: Hawker Siddeley Aviation |
| 1967 |
Trådløs telefon
Hjertetransplantasjon: Christiaan Barnard
Pulsar: Jocelyn Bell, Antony Hewish
Røykvarsler: BRK Electronics |
| 1968 |
RAM-brikkene kommer på
markedet
Boblebad: Roy Jacuzzi
Grafisk brukergrensesnitt: Doug Engelbart, Alan Kay
Seilbrett: Newman Darby, Jim Drake, Hoyle Schweitzer
Workmate: Ron Hickman |
| 1969 |
Astronauter sender
levende bilder fra månen
ARPANET knytter sammen fire universiteter i USA i et datanettverk
Insulinets struktur: Fred Sanger, Dorothy Hodgkin |
| 1970 |
Videoplata blir framstilt
i Tyskland
Floppydisk: IBM |
| 1971 |
Wang 1200 er den første
tekstbehandleren
Mikroprosessor: Ted Hoff
Kevlar: Stephanie Kwolek, Herbert Blades, Paul Morgan
Matprosessor: Pierre Verdon |
| 1972 |
Digital-TV er på
laboratoriestadiet
Landsat I-satellitten blir sendt ut i bane
Sony utvikler en bærbar videoopptaker
The InterNetworking Working Group: Internett
Videospill: Nolan Bushnell
CAT-skanner: Godfrey Hounsfield, Allan Coemack
Lommekalkulator: Jack Kilby, Jerry Merryman, James van Tassel, Clive
SinclairGenmanipulering: Stanley Cohen, Herbert Boyer |
| 1973 |
ARPANET blir
internasjonalt ved at det etableres noder i Storbritannia
Minitel i Frankrike
Plastbrusflasker: Nathaniel Wieth
Romstasjon: NASA |
| 1974 |
Teletekst kommer på TV i
England
Binær pulsar: Joseph Taylor jr., Russell Hulse
Skade på osonlaget: Mario Molina, Sherwood Rowland
PET-skanner: Michael Phelps, Edward Hoffmann |
| 1976 |
Dronning Elizabeth II
sender den første kongelige epostmeldinga
Apple I
Supermaskiner: Seymour Cray |
| 1977 |
Ledende plast: Alan
Heeger, Aløan MacDiarmid, Hedeki Shirakawa
MRI – Magnetic resonance imaging: Paul Lauterbur, Raymond Damadian
Offentlig kryptering: Whitfield Diffie, Martin Hellman, Ron Rivest, Adi
Shamir, Leonard Adleman
Menneskedrevne fly: Paul MacCready, Bryan Allen
Genexoner og –introner: Phillip Sharp, Richard Roberts
Personlig datamaskin: Steve Jobs, Stephen Wozniak |
| 1978 |
Globalt
posisjoneringssystem - GPS: Det amerikanske flyvåpen
Prøverørsbarn: Patrick Steptoe, Robert Edwards |
| 1979 |
I Nederland utvikles
digitale videoplater som leses med laser
Japan får det første mobiltelefonnettet i verden
USENET opprettes: Internasjonalt nettverk av diskusjonsfora
Mobiltelefon: Bell Labs
Tekstbehandlingsprogram: Seymour Rubinstein
Regnearkprogram: Daniel Bricklin, Bob Frankson
Walkman: Akio Morita |
| 1980 |
Sony Walkman
Holografisk film vises i Frankrike
CNN starter 24-timers nyhetskanal på TV
Proteinkoder: Günter Blobel
Genetisk kontroll av embryoutvikling: Edward Lewis, Christiane
Nüsslein-Volhard, Eric Weischaus
G-proteiner: Martin Rodbell, Alfred Gilman
Post-it-lapp: Spencer Silver, Art Fry
Romferje: NASA |
| 1981 |
Den bærbare PCen lanseres
Musa blir tatt i bruk som pekeenhet for datamaskiner
Skannertunnelmikroskop: Gerd Binning, Heinrich Rohrer
IBM-PC: William Lowe, Don Estridge |
| 1982 |
Begrepet Internett blir
tatt i bruk første gang
I Japan utvikles digitalkamera uten film
Compact disc – CD: Philips Electronics, Sony Corporation
Prioner: Stanley Prusiner |
| 1983 |
TCP/IP blir
standardspråket på internett
PCR (Polymerasekjedereaksjon)-metoden: Kary Mullis
Stealth-fly: Lockheed Martin Corporation
Dual Cyclone-støvsuger: James Dyson
Internett: J. C. R. Licklider, Larry Roberts |
| 1984 |
Den første datamaskinen
som kan oversette fra japansk til engelsk
Bærbare CD-spillere
William Gibson skaper begrepet cyberspace i romanen "Neuromancer"
Støvfri pølse for bygningsavfall: G. H. & A. J. Vlutters
3D-grafikk: James Clark
DNA-fingeravtrykk: Alec Jeffreys
PostScript sidebeskrivelsessråk: John Warnock, Charles Geschke |
| 1985 |
Digital bildebehandling
Mobiltelefon i bil
Syntetisk tekst til tale med en kapasitet på 20 000 ord
Fullerener: Harry Croto, Richard Smalley, Robert Curl
Vindusbasert operativsystem: Microsoft Corporation |
| 1985 |
3D-TV uten behov for
spesialbriller blir vist i Japan |
| 1986 |
Norsk Regnesentral,
Statitisk Sentralbyrå og Cappelen gir ut Norsk CD-ROM
NSFNET, ryggraden i internett, blir opprettet
Høytempertur superledere: Georg Bednorz, Alex Müller |
| 1987 |
Antallet internettverter
passerer 10 000
Epostforbindelse mellom Tyskland og Kina Prozac: Arvid Carlsson, Ray
Fuller
Virtuell virkelighet: Tom Zimmerman, Jaron Lanier
Supermassivt svart hull: John Kormendy, Alan Dressler, Douglas Richstone |
| 1988 |
Norge og de andre
nordiske land knytter seg til NSFNET. |
| 1989 |
Antallet internettverter
passerer 100 000
Gen som forårsaker cystisk fibrose: Lap-Chee Tsui, Francis Collins |
| 1990 |
World Wide Web WWW: Tim
Berners-Lee
Genterapi: French Anderson |
| 1991 |
Digital mobiltelefon:
Groupe Spécial Mobile
Sekvensering: Craig Venter |
| 1992 |
Antallet internettverter
passerer 1 000 000
Engangs-TV-kamera: Smith & Nephew Dyonics
Minidisk: Sony Corporation |
| 1993 |
Mosaic blir den første
grafisk baserte nettleseren
Grafisk nettleser: Marc Andreessen |
| 1994 |
First Virtual, den første
nettbanken, blir opprettet
Etter 25 år privatiserer USA administrasjonen av internett
Mark Andreesen og Jim Clark danner Netscape Communications Corp
Genmodifisert mat: Calgene Inc. |
| 1995 |
CD-ROM kan lagre film i
full lengde
Sony demonstrerer flatskjerm-TV
De største dagsavisene i USA begynner å utgi egne online-utgaver
Hale-Bopp-kometen: Alan Hale, Thomas Bopp
Bakteriell DNA-sekvens: Robert Fleischmann
Internetthanel: Jeff Bezos
Datagenerert film: Walt Disney Company
Fermats store sats er bevist: Andrew Wiles, Richard Taylor |
| 1996 |
Livet på Mars? David
McKay
Genmodifisert blomst: Florigene Limited |
| 1997 |
Framvekst av
telependling, folk gjør fjernarbeid over nettet
Sauen Dolly: Ian Wilmut, Keith Campbell
Trådløs applikasjonsprotokoll: WAP Forum |
| 1998 |
Wireless Application
Protocol, WAP: Internett fra mobiltelefon
Vekst av nye hjerneceller: Fred Gage, Peter Eriksson
MicroStar rekognoseringsfly: Lockheed Martin Corporation
MP3-komprimeringsstandard: Fraunhofer Institut, Moving Pictures Experts
Group
Satellittelefon: Iridium Satellite LLC |
| 1999 |
De første WAP-telefonene
kommer på markedet
"Muskel" av karbonnanorør: Ray Baughman
Biologisk molekylær motor: Carlo Montemagno
Hjemmedyrket kroppsorgan: Anthony Atala
Datamaskin av iglenevnroner: Bill Ditto |
| 2000 |
Målrettet gen i sauer:
Kenneth McCreath
Dyrke bein utafor kroppen: Julia Polak
Humant genom: Francis Collins, Craig Venter |
| 2001 |
Kloning av truede dyr:
Philip Damiani
Selvrensende glass: Kevin Sanderson |
| 2002 |
|
| 2003 |
|
| 2004 |
|
| 2005 |
|
| 2006 |
|
