algebraiske tall:
	algebraisk heltall:
	Bernoulli-tall:   Når n gjennomløper heltallene fra og med null dannes Bernouillitallene B av formelen: . De første 17 er ganske greie: 1, -1/2, 1/6, 0, -1/30, 0, 1/42, 0, -1/30, 0, 5/66, 691/2730, 0, 7/6, 0, 3617/510, 0.   Leonard Euler klarte å regne ut Bernouilli-tallene til og med
	Carmichael-tall:
	Elvis-tall: Elvis Presley har Elvis-tallet 0. Alle som har spilt/sunget sammen med Elvis, har Elvis-tallet 1. Alle som har sunget/spilt sammen med en som har Elvis-tallet 1 får Elvis-tallet 2 osv. Se Erdös-tall. Og se http://www.cs.uwaterloo.ca/~shallit/elvis.html
	Erdös-tall: Matematikeren Paul Erdös ga seg sjøl Erdös-tallet 0. Alle som har skrevet en artikkel sammen med Paul Erdös, har Erdös-tallet 1. Alle som har skrevet en artikkel sammen med en som har skrevet en artikkel sammen med Paul Erdös, har Erdös-tallet 2. Osv. Jo lavere tall, jo nærmere befinner en person seg kilden, Erdös. Men det er klart at tall fra 3 og oppover er rimelig langt unna. Tilsvarende tall kan naturligvis lages til alle. Ett velkjent ett er Bacon-tall, fra Hollywood-skuespilleren Kevin Bacon som hevda han har spilt i filmer sammen med "omtrent alle". Derved har omtrent alle Hollywoodskuespillere Bacon-tallet 1. Morsommere er kanskje Elvis-tall, se dette, eller Lennon-tall, Dylan-tall osv.
	Fermat-tall: Et tall av formen der n er et naturlig tall eller null, kalles et Fermat-tall. De første er 3, 5, 17, 257, 65537, 4294967297. Man prøver å finne ut hvordan kan faktoriseres i dag, man vet at det ikke er et primtall.
	Fermat-primtall: Dersom et Fermat-tall er et primtall, kalles det et Fermat-primtall.
	Fibonacci-tall: Definert ved at de to første begge er 1, og påfølgende tall er summen av de to foregående: 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55.
	Figurtall: Finnes ved å lage figurer av prikker eller punkter. Trekanttall: 1, 3, 6, 10, 15… Firkanttall: 1, 4, 9, 16, 25,… Femkant eller pentagontall: 1, 5, 12, 22, 35, 51,… osv.
	Gausske heltall: Et komplekst tall der begge de to leddene består av hele tall, positive eller negative.
	Halv-primtall eller semi-primtall: Primtall som bare har to faktorer, som bare er dividerbare med to tall - i tillegg til 1 og seg sjøl: 4, 6, 9, 10, 14, 15, 21, 22, 25, 26, 33, 34, 35, 38, 39, 46, 49, 51, 55, 57, 58, 62, 65, 69, 74, 77, 82, 85, 86, 87, 91, 93, 94, 95, 106, 111, 115, 118, 119, 121, 122, 123, 129, 133, 134, 141, 142, 143, 145, 146, 155, 158, 159, 161, 166, 169, 177, 178, 183, 185, 187
	Hardy-Ramanujan-tall: Utgangspunktet for disse tallene er en anekdote om da Hardy besøkte Ramanujan på sjukehuset. Hardy brukte 1729 som eksempel på et "kjedelig" tall, mest for å få i gang en samtale med tall-geniet Ramanujan – som kunne gi svar på tiltale: Dette er det første hel-tallet som kan uttrykkes som summen av to kubikktall på to ulike måter! Altså et "spennende" tall: 1729, 4104, 13832, 20683, 32832, 39312, 40033, 46683, 64232, 65728, 110656, 110808, 134379, 149389, 165464, 171288, 195841, 216027, 216125, 262656, 314496, 320264, 327763, 373464, 402597, 439101, 443889, 513000, 513856 Her er alle slike tall med komponenter under 100:   1729  (1, 12, 9, 10)             4104 (2, 16, 9, 15)           20683 (10, 27, 19, 24)          39312 (2, 34, 15, 33)             40033 (9, 34, 16, 33)           64232 (17, 39, 26, 36)       65728 (12, 40, 31, 33)         134379 (12, 51, 38, 43)        149389 (8, 53, 29, 50)        171288 (17, 55, 24, 54)     195841 (9, 58, 22, 57)          216027 (3, 60, 22, 59)        327763 (30, 67, 51, 58)      402597 (42, 69, 56, 61)     439101 (5, 76, 48, 69)          443889 (17, 76, 38, 73)        515375 (15, 80, 54, 71)      684019 (51, 82, 64, 75)     704977 (2, 89, 41, 86)          805688 (11, 93, 30, 92)        842751 (23, 94, 63, 84)      920673 (20, 97, 33, 96)     955016 (24, 98, 63, 89)        984067 (35, 98, 59, 92)        994688 (29, 99, 60, 92)    1009736 (50, 96, 59, 93)    1016496 (47, 97, 66, 90)
	Hele tall: Z der
	Heronske tall: Talltripler av naturlige tall som passer som sider i trekanter der arealet skal være heltallig. F.eks: 4, 13 og 15. 13, 14 og 15. 3, 4 og 5. 5, 12 og 13. (De to siste triplene er også pytagoreiske tall.)
	Inverse tall: Alle tall bortsett fra null har et inverst tall: 2 er inverst til ½. 167,732 er inverst til 1/167,732. ½ er inverst til 2.
	Irrasjonale tall: Reelle tall som ikke er rasjonale, dvs. som ikke kan skrives som en brøæk. Eksempler er og .
	Irregulære primtall: Irregulære primtall under 100 er 37, 59 og 67. Resten er irregulære. Bernoulli-tallene brukes som test for å finne disse.
	Kardinaltall:
	Klassetall:
	Komplekse tall: Et tall av formen der , den imaginære enheten.
	Konjugerte komplekse tall: To komplekse tall der eneste forskjell er fortegnet til den imaginære biten, dvs. to tall av forma . Multipliserer man dem sammen, får man
	Konjugerte tall: Har forma og , og minner om konjugerte komplekse tall. Konjugerte tall dukker ofte opp som røtter i andregradslikninger, og har den fine egenskapen at når man multipliserer dem, forsvinner rottegnet:
	Kubikktall: Tall av forma der n er et helt tall: 1, 8, 27, 64, 125, 216, 343, 512, osv.
	Kvadrattall: Firkanttall – se figurtall. Tall av forma der n er et helt tall: 1, 4, 9, 16, 25, 36, 49, 64, 81, 100, 121, 144, 169, 196, 225, 256, 289, 324, 361, 400, osv.
	Kromatiske tall: En berømt matematisk problemstilling er firefargeproblemet. Hvor mange farger trengs for å fargelegge områder på et kart slik at to tilstøtende områder ikke får samme farge? Kromatiske tall er 1, 2, 3 og 4. I flere århundrer har matematikere spekulert på om det noen gang trengs flere enn 4 farger, men i 1976 blei det publisert et bevis som viste at 4 var nok.
	Markov-tall:  Tall av forma :   1, 2, 5, 13, 29, 34, 89, 169, 194, 233, 433, 610, 985, 1325, 1597, 2897, 4181, 5741, 6466, 7561, 9077, 10946, 14701, 28657, 33461, 37666, 43261, 51641, 62210, 75025, 96557, 135137, 195025, 196418, 294685, 426389, 499393, 514229, 646018, 925765...
	Mersenne-tall: Marin Mersenne (1588-1648) hevda i 1644 at er et primtall for og sammensatt for alle andre hele tall . Mersenne-tall er blitt brukt for å finne store primtall, og i dag vet man at M67 og M257 ikke er primtall, mens M61 og M89 er det. I dag kjenner vi 35 Mersenne-tall, og det største, M1398269, er også det største kjente primtallet. Man antar at det fins uendelig mange Mersenne-tall, men har ikke noe bevis. Mersenne-tall har en direkte sammenheng med perfekte tall.
	Motsatte tall: To tall med motsatt fortegn: a og –a.
	Naturlige tall: Telletallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, osv. Betegnelsen er N. Skal vi ha med null, bruker vi betegnelsen N0.
	Negative tall: Tall som er mindre enn null. Blei ikke anerkjent før på 1600-tallet. Descartes kalte negative svar på likninger for falske for de "var mindre enn ingenting". Antoine Arnaud – en venn av Pascal – argumenterte slik: "Brøken (-1)/1 kan ikke være lik brøken 1/(-1) for et mindre tall (-1) kan ikke forholde seg til et større (1) som et større (1) til et mindre (-1). Det er absurd!". (Etter denne tida har matematikken vært langt mer interessert i å åpne seg – enn å stenge noe ute.)
	Niven-tall: Et tall som er delelig med sin egen tverrsum: Alle en-sifra tall er delelig med seg sjøl, og altså med sin egen tverrsum. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 18, 20, 21, 24, 27, 30, 36, 40, 42, 45, 48, 50, 54, 60, 63, 70, 72, 80, 81, 90, 100, 102, 108, 110, 111, 112, 114, 117, 120, 126, 132, 133, 135, 140, 144, 150, … 1!, 2!, 3!, 4!, 5!, 6!, 7!, 8!, 9!, 10!,…431! - alle er Niven-tall. Men ikke 432!.
	Oddetall: Heltall som ikke er delelig på to, og kan skrives på forma . Sum og differens mellom to oddetall er partall. Produkt av to oddetall er oddetall. Et helt tall som ikke er et oddetall, er et partall. Oddetall kalles også for ulike tall og mannlige tall (se regelen for personnummer).
	Ordinaltall:
	Partall: Heltall som er delelig på to, og kan skrives på forma . Sum og differens mellom to partall er partall. Produkt av to partall er partall. Et helt tall som ikke er et partall, er et oddetall. Partall kalles også for like tall og kvinnelige tall (se regelen for personnummer).
	Pentagontall: Femkanttall – se figurtall.
	Perfekte tall: Et tall er perfekt dersom summen av alle tallets faktorer, tallet sjøl ikke medregna, er tallet. De første er 6, 28, 496, 8128. Det største man har funnet er P1398269, et tall med 757263 sifre.
	Positive tall: Tall som er større enn null. Summen, produktet og kvotienten av positive tall, er positive.
	Primtall: Hele tall større enn eller lik 2 som bare er delelig med 1 og med seg sjøl. Motsatt er sammensatte tall, som kan faktoriseres. Allerede Euklid beviste at det er uendelig mange primtall. Det største primtallet som er funnet foreløpig og som ikke er et Mersenne-tall, er 391581•2216193-1, et tall med 65087 sifre.
	Primtallstvilling: To oddetall som følger etter hverandre og som begge er primtall. for eksempel 3 og 5, 101 og 103, 10006427 og 10006429. Det er ikke kjent om det er uendelig mange av disse tvillingene.
	Pytagoreiske tall: Talltripler av naturlige tall som passer som sider i trekanter med en rett vinkel. F.eks: 3, 4 og 5. 5, 12 og 13. (Hvis én av katetene er et partall, vil talltrippelen også være heronske tall.)
	Rasjonale tall: Tall som kan skrives som brøk, betegnes med Q. Alle hele tall er rasjonale, og fortegnet er uinteressant.
	Reelle tall: Alle tall som kan plasseres på tallinja. Betegnes med R.
	Regulære primtall: Regulære primtall under 100 er 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29, 31, 41, 43, 47, 53, 61, 73, 79, 83, 91, 97.
	Sammensatte tall: Heltall som kan uttrykkes som produkt av minst to andre tall, faktorer. Altså heltall som ikke er primtall.
	Skewes tall: Et tall av ufattelig stor størrelse. Vi aner størrelsen på tallet når vi sammenlikner med antall protoner i universet, beregna av A. S. Eddington i 1938, bare er 1079.
	Syklotomiske heltall:
	Transendente tall:
	Transfinitte tall:
	Trekanttall: Se figurtall.
	Vennskaplige tall: To vennskapelig tall er tall der summen av faktorene i det ene er lik det andre tallet, og omvendt. Tallet 220 kan deles med følgende tall: 1, 2, 4, 5, 10, 11, 20, 22, 44, 55 og 110. Summen av disse tallene er 284, - altså det andre tallet. Tallet 284 kan deles med følgende tall: 1, 2, 4, 71 og 142. Summen af disse tall er det andre tallet 220. De 8 første parene er 220 og 284, 1184 og 1210, 2620 og 2924, 5020 og 5564, 6232 og 6368, 10744 og 10856, 17296 og 18416, 9363584 og 9437056.