Til stede på nettet fra november 1995: 17. årgang - 16. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2011/12
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering

VG1T - 2009/10
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2010/11
1:Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2:Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3:Vektorer
    Teori           Elektronisk
4:Algebra
    Teori           Elektronisk
5:Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6:Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7:Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2011/12

Læreboka:
Start
Kapittel 1
Test 1 - løsning
Fasit, innhold, læreplan
1: Trigonometri

    Teori           Elektronisk
2: Vektorer i rommet

    Teori           Elektronisk
3: Trigonometriske funk.

    Teori           Elektronisk
4: Integrasjon

    Teori           Elektronisk
5: Diff.-likninger 1. orden

    Teori           Elektronisk
6: Følger og rekker

    Teori           Elektronisk
 
VG3 R2 - 2010/11
7: Diff.-likninger 2. orden

    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Nipunktsirkelen

NB: Hvis du gjerne vil eksperimentere med figurene i dataprogrammet Geogebra - gratis på nettet - kan du hente noen av figurene her. Husk på at grunnlaget er trekanten ABC, slik at hvis du trekker i et hjørne, vil resten av figuren innordne seg. Og da er det lett å få en mistanke om de ulike resultatene nedafor!

Figur 1   Figur 2    Figur 3    Figur 4

Geogebra finner dere her: www.geogebra.org/cms/

Til en trekant ABC med sidene a, b og c er det knytta ei rekke med punkter. I kapittel 7 i R1 tas de fleste opp. I tillegg skal vi se dem litt i sammenheng og ende opp med en spesiell sirkel – som ikke er pensum: Nipunktsirkelen for en trekant. Vi skal også se på trekantens omskrevne og innskrevne sirkel og trekantens ytre sirkler.

 De tre høydene i en trekant skjærer hverandre i ett punkt, H.
Dette kalles ortosenteret etter ortogonalene, de loddrette linjene:

 

 

 

 

 

 

 De tre medianene i en trekant, linjene fra hjørnene og tilmidten av de motstående sidene, skjærer hverandre i ett punkt M, trekantens tyngdepunkt. Fysikeren finner tyngdepunktet ved å henge opp trekanten – den må være homogen, dvs. like tjukk og av ett materiale – i ett hjørne og trekke loddlinja; deretter henger han den i et annet hjørne, trekker loddlinja og finner M slik. (Det tredje hjørnet gir ei tredje linje, median, gjennom samme punkt.) Medianene deler hverandre i forholdet 1 : 2. Og en median deler trekanten i to like store deler, jfr. teorien om tyngdepunkt, fordi de to delene har samme toppunkt og høyde, og grunnlinja deres er like lange – de ligger rett ved sida av hverandre.

 


Setter vi disse to figurene sammen, ser vi dette:

 

 

 

 

 

 

  

Og hvis vi nå prøver å legge en sirkelbue gjennom tre av punktene Ma, Mb, Mc, Ha, Hb, Hc, ser vi at sirkelen går gjennom alle 6! En ”sekspunktsirkel”.

 

 

 

 

 

 

 

 

Men vi skal videre: Hvis vi halverer HA, HB og HC, finner vi punktene Pa, Pb og Pc – som også ligger på denne sirkelen.

 

Og nå er den blitt en 9-punktsirkel:


 

 

 

 

Trekker vi linjene MaPa, MbPb og McPc, ser vi at de skjærer hverandre i ett punkt, nipunktsirkelens sentrum N. Disse tre linjene er diametre i nipunktsirkelen

 

 

 

 

 

 

 

 Hvis vi oppreiser normaler i Ma, Mb og Mc, skjærer de hverandre i sentrum til den omskrevne sirkelen til trekanten, O:

 

 

 

 

 

 

 

 Eulers linje: Det viser seg så at O, M, H og N ligger på ei linje, kalt Eulers linje. Og MH = 2MO.


 

 

 

 

 

 

 

Vi skal se litt mer på sirkler, men bevarer likevel figuren. Trekantens innskrevne sirkel har sentrum der de tre halveringslinjene for vinklene i trekanten skjærer hverandre. Og trekantens tre ytre sirkler berører ei side på utsida sammen med forlengelsen av de andre to sidene:


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis vi i tillegg tegner inn den innskrevne sirkelen, får vi dette bildet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser vi hva K. W. Feuerbach (1800 – 1834) fikk mistanke om og som han beviste som 22-åring: Nipunktsirkelen tangerer den innskrevne sirkelen og de ytre tangeringssirklene til en vilkårlig trekant.

Setter vi til trekantens omskrevne sirkel, ser den slik ut:

 

 

 

 

 

 

 

 Kilder: Denne beskrivelsen er i sin helhet tatt fra – riktignok oversatt og omskrevet og behandla i Geogebra – Christian Bergs flotte artikkel Trekantens nipunktsirkel, i boka Sven Toft Jensen & Jesper Mathiasen (red.): Matematiske ideer – En artikkelsamling til større skriftlige opgaver (Matematiklærerforeningen, Århus 1993)

Sist endra: fredag, 29. februar 2008 11:33:01  -  Hans Isdahl