Til stede på nettet fra november 1995: 16. årgang - 15. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2009/10
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2009/10
1: Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2: Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3: Vektorer
    Teori           Elektronisk
4: Algebra
    Teori           Elektronisk
5: Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6: Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7: Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2008/09

1: Trigonometri
    Teori           Elektronisk 2: Vektorer i rommet
    Teori           Elektronisk 3: Trigonometriske funk.
    Teori           Elektronisk 4: Integrasjon
    Teori           Elektronisk 5: Diff.-likninger 1. orden
    Teori           Elektronisk 6: Følger og rekker
    Teori           Elektronisk 7: Diff.-likninger 2. orden
    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Sist endra: mandag, 20. august 2007 14:55:39  -  Hans Isdahl

Grunnstofftabellen - Det periodiske systemet

Naturfagene - blant andre - bruker ofte matematikkliknende systemer og oversikter for å beskrive natur og virkelighet. Grunnstofftabellen er ikke noe unntak: Sjøl om den er viktigst i faget kjemi, er det mye god matematikk i tabellen. Det må vel egentlig en matematiker til for å kunne hevde at det skulle - teoretisk - være mulig å lage flere grunnstoff utfra at det fins hull i systemet. Hva skjer om vi setter sammen så og så mange protoner, nøytroner og elektroner til et nytt atom? Blir det et nytt grunnstoff?


Filosofer har alltid vært interessert i hva eller hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvordan vi virker, ser ut inni osv. Og det har vært filosofer som har satt fram teorier om de minste byggesteinene i Verden. Ved hjelp av naturvitenskapsmenn og -kvinner har vi i dag en (foreløpig) beskrivelse som vi tror på. Genene våre kartlegges. DNA-molekylet beskrives. Og de minste byggesteinene, atomene er beskrevet.

Atomets oppbygning er knytta til velkjente matematiske elementer og begreper:

Det periodiske system - oversikt over grunnstoffene:

wpeA.jpg (1630867 bytes)

Denne sida på Internett gir mange opplysninger!

Tegnforklaringa viser bruk av matematikk:

wpeB.jpg (45138 bytes) wpeC.jpg (25294 bytes)

wpeD.jpg (6452 bytes)

Noen stoffer som eksempler:

wpeE.jpg (7892 bytes) wpeF.jpg (2909 bytes) wpe10.jpg (7770 bytes) wpe11.jpg (2886 bytes) Bly1.gif (15487 bytes) Bly2.gif (6736 bytes)
Hydrogen1.gif (19939 bytes) Hydrogen2.gif (4662 bytes) Jern1.gif (15107 bytes) Jern2.gif (5116 bytes) Karbon1.gif (23319 bytes) Karbon2.gif (4943 bytes) Platina1.gif (16145 bytes) Platina2.gif (6396 bytes)

Vi undersøker KARBON:

bullet

Kull har kjemisk tegn C av latin carbo, dvs. kull. (Karbonade er kjøttkaker stekt på glør av kull, naturligvis. Carbonnata er en italiensk saus med bl.a. røykt flesk, røyk fra kullet.) 

bullet

Tettheten er 2,26 kg/dm3, altså synker det omtrent like raskt som en stein.

bullet

Karbon koker ved 4830 grader C og smelter ved 3727,9 grader C.

bullet

Karbon danner heksagon, sekskanta krystaller.

bullet

Karbon hører hjemme i gruppe IV der antall elektroner i ytterste skal er 4.

bullet

Atomnummeret 6 forteller at det er totalt 6 protoner og elektroner. Vi veit at det bare er 2 elektroner i innerste skall, derved blir det to skall med 2 + 4 elektroner.

bullet

Atomvekta 12,01115 er en sum av vekt av protoner, nøytroner og elektroner. Protoner og nøytroner sier vi har vekta 1, elektronene er i forhold til disse utrulig lette. 12 betyr at det er 6 protoner og 6 nøytroner og de 6 elektronene gjør faktisk ikke utslag på denne veiinga.

bullet

Som dere ser av beskrivelsen, er det mange av disse opplysningene som kommer fra et strengt matematisk oppbygd system. Det er faktisk slik at vi reint matematisk kan si at det må være et grunnstoff til ethvert atomnummer. Hvis vi ikke hadde funnet stoffene i naturen, ville vi likevel visst at de måtte være der fordi vi kan kombinere antall protoner/elektroner på et visst antall måter. Les om Mendelejev på side 50 i naturfagboka "Naturfag" fra grunnkurs allmennfag!