Til stede på nettet fra november 1995: 16. årgang - 15. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2009/10
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2009/10
1: Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2: Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3: Vektorer
    Teori           Elektronisk
4: Algebra
    Teori           Elektronisk
5: Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6: Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7: Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2008/09

1: Trigonometri
    Teori           Elektronisk 2: Vektorer i rommet
    Teori           Elektronisk 3: Trigonometriske funk.
    Teori           Elektronisk 4: Integrasjon
    Teori           Elektronisk 5: Diff.-likninger 1. orden
    Teori           Elektronisk 6: Følger og rekker
    Teori           Elektronisk 7: Diff.-likninger 2. orden
    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Sist endra: mandag, 20. august 2007 14:56:25  -  Hans Isdahl

Bueganger, kuler, ellipsoider

Bueganger og kuler og ellipsoider er solide pga. sin matematiske konstruksjon! Bruer har i uminnelige tider vært satt sammen av stein som har ligget på hverandre bare pga. egen tyngde. Her er et eksempel med trebiter, som man godt kan stå på. Jo mer tyngde, jo sterkere bru!

Bru1.jpg (59106 bytes) Bru2.jpg (60607 bytes)

Et egg er laga med et meget tynt kalklag som ikke tåler mye. Men formen gjør at det tåler godt med trykk om det bare skjer jamt! På disse bildene brukes det krefter for å knuse egget:

  egg3.jpg (62195 bytes)

Et egg er ideelt sett kuleforma, men under legginga får det sin spisse form. Likevel er det altså relativt solid!

 egg4.jpg (61295 bytes)

I Firenze fins en fantastisk dom, "Duomo", med en enorm kuppel. Denne kuppelen blei konstruert av Filippo Brunelleschi (1377-1446). Få trudde at den lot seg bygge. I ei forsamling med arkitekter i 1420 blei det diskutert om det var mulig å sette kuppel på domkirka. (Se på konstruksjonen: Kuppelen blei bygd uten bruk av stillas!) Brunelleschi skal da ha foreslått at den arkitekt som kunne få et egg til å stå på høykant på en marmorplate, skulle få oppdraget. da ingen klarte det, skal Brunelleschi ha slått den spisse enden mot plata, slik at det sto. De andre svarte at det kunne de også gjort. "Ja, men dere gjorde det ikke!" svarte Brunelleschi. (Store norske leksikon) Dette var opphavet til Columbi egg, som blei tillagt Christopher Columbus (1451-1506). Nedafor er ikke enden av egget knust. Det har vært lansert en teori om at dette bare går ved vinter- og sommersolverv. Men det stemmer naturligvis ikke med fysiske og matematiske lover. Hvilket knep har jeg brukt her?

egg5.jpg (61465 bytes)