Til stede på nettet fra november 1995: 16. årgang - 15. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2009/10
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2009/10
1: Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2: Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3: Vektorer
    Teori           Elektronisk
4: Algebra
    Teori           Elektronisk
5: Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6: Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7: Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2008/09

1: Trigonometri
    Teori           Elektronisk 2: Vektorer i rommet
    Teori           Elektronisk 3: Trigonometriske funk.
    Teori           Elektronisk 4: Integrasjon
    Teori           Elektronisk 5: Diff.-likninger 1. orden
    Teori           Elektronisk 6: Følger og rekker
    Teori           Elektronisk 7: Diff.-likninger 2. orden
    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Sist endra: mandag, 20. august 2007 14:55:28  -  Hans Isdahl

Abelkonkurransen

I 1980 startet Niels Henrik Abels matematikkonkurranse som en konkurranse i matematisk problemløsing for elever i den videregående skole. Konkurransen er oppkalt etter den verdenskjente norske matematikeren Niels Henrik Abel som bl.a. er kjent for å ha vist at femtegradsligningen ikke lar seg løse generelt ved hjelp av de fire regnearter og røtter.

Konkurransen består nå av to uttagningsrunder og en finale. I første runde får deltagerne 20 oppgaver, hver med 5 svaralternativer. Disse skal besvares i løpet av 100 minutter. Det gis 5 poeng for hvert riktig svar, 1 poeng for hvert ubesvart og ingen poeng for galt svar. Dersom man tipper vil man altså forventes å få samme poengsum som dersom man svarer blankt: 20 poeng. Maksimal poengsum er 100.

De beste 10% av deltagerne går videre til andre runde. Her gis 10 oppgaver, og svaret i hver oppgave er et heltall (0-999). Som før har deltagerne 100 minutter til å svare. Det gis 10 poeng for hvert riktig svar: maksimal poengsum blir dermed 100.

Resultatene fra de innledende rundene summeres, og de beste 20 og muligens noen til blir invitert til finalen. Deltakerne får fire timer på å løse fire oppgaver. Her skal man ikke bare finne fram til rett svar, man må også begrunne/bevise det man har gjort. For å kunne delta i den norske finalen må man være elev i videregående skole eller lavere, være norsk statsborger eller fastboende i Norge, og ikke fylt 21 år per 31.12 det kalenderåret finalen avholdes.

Norge stiller normalt med 6 deltakere i den Internasjonale Matematikkolympiade (IMO). De tre beste i Abelfinalen er automatisk kvalifisert for IMO. De ca. 7-8 beste i finalen, muligens noen av de øvrige finalister som ikke går i 3.klasse og eventuelt andre gode kandidater, inviteres til å delta i den Nordiske matematikkonkurransen som arrangeres på de enkelte skolene i mars/april. Resten av IMO-laget vil bli tatt ut etter en samlet vurdering av prestasjonene i Abelkonkurransen og Nordisk. For å kunne delta i IMO må man være under 20 år når konkurransen finner sted, og man må ikke være immatrikulert på noe universitet eller tilsvarende.

http://abelkonkurransen.no/index.php


NVS arrangerer Abelkonkurranse hvert år, og det er frivillig å delta. 1. runde består av 20 oppgaver som man har 100 minutter å besvare, og man skal velge rett svar av i alt 5 forslag. Eksempler på oppgaver finner dere på nettet. Noen av de første fra første runde i 2005/06 ser slik ut:


Oppgave 1:
Førti prosent av et tall er 144. Tallet er: A 720 B 360 C 288 D 240 E 320

Oppgave 3:   A 3 B 9 C 18 D 27 E ingen av disse tallene

Oppgave 4: Det er tre forretter, fem hovedretter og seks desserter på en restaurant. Antall måter en kan bestille en treretters middag på er  A 14 B 30 C 60 D 66 E 90

Oppgave 6: Av 300 elever på en skole er 144 gutter. 45% av førsteklassingene og 50% av elevene på de andre klassetrinnene er gutter. Antall førsteklassinger er  A 100 B 95 C 110 D 80 E 120

Oppgave 7: I et rektangel er diagonalen 6 og arealet 14. Omkretsen er  A 10 B 14 C 16 D 18 E 20


Uniforum nr. 05 1998

12-åring vann matematikk-konkurranse

{short description of image}KAN MATEMATIKK: Dei seks finalistane i Nils Henrik Abels matematikk-konkurranse omkransar statua av matematikkgeniet. Frå venstre Geir Kjetil Sandve frå Skeisvang vidaregåande skule i Haugesund, Vigleik Angeltveit frå Porsgrunn vidaregåande skole, David Kunszenti-Kovács frå Den Franske Skolen i Oslo, Einar Fredriksen frå Sandefjord vidaregåande skole, Tarald Guldahl Seierstad frå Lillehammer vidaregåande skule og Øyvind Grotmol frå Berg vidaregåande skule i Oslo. (Foto: Ståle Skogstad)

Den tolv år gamle David Kunszenti-Kovács frå 7. klasse ved Den Franske Skolen i Oslo vann Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse i ei tevling der 23 andre finalistar frå vidaregåande skular i Noreg deltok. Alle dei andre som deltok, var i alderen 18 til 19 år. Konkurransen blei halden den 12. mars, sjølvsagt i Niels Henrik Abels hus på Blindern. Saman med dei andre fem finalistane skal David Kunszenti-Kovács representera Noreg i Den internasjonale matematikkolympiaden på Taiwan i perioden 10. til 21. juli. Det er Norsk Matematisk Forening som arrangerer denne årlege matematikk-konkurransen til minne om Niels Henrik Abel, mannen som blir rekna som ein av verdas største matematikarar. 


Dagbladet, fredag 16. mars 2001

- Regn med meg!

Abelfinalen.gif (1025007 bytes)

Knekker du disse nøttene, kan du kanskje hevde deg i samme liga som disse guttene. I går varmet David Kunszenti-Kovács (15) opp med norgesmesterskapet i matematikk. Nå skal han trene seg opp til OL.

Av INGEBORG MOE

David har alt vært med i mesterskapet fere ganger. I går svettet han og 24 andre tallglade gutter ovar oppgavene som skulle gi billett til den internasjonale matematikkolympiaden i Washington i sommer. I går sikret 15-åringen fra Oslo seieren i Niels Henrik Abelkonkurransen.
- Matte er gøy fordi det er utfordrende, sier David Kunszenti-Kovács.
Og utfordringene skaffer han seg gjennom to-tre timers matematikktrening hver dag. Skoleoppgavene er blitt for enkle. Derfor får han tilsendt oppgaver i posten fra Ungarn. Det er kanskje ikke så rart, for David Begynte å sysle med tall før de fleste av oss.

Treåring med brøker
-Jeg begynte vel med matematikk da jeg var tre år. Da jobbet jeg med brøker, sier 15-åringen, som til daglig holder til på det franske gymnaset i Oslo. Men summingen og diskusjonene når tida er ute i Abelkonkurransen, tyder likevel på at ikke alie öppgavene er like enkle å løse.
- En får en god følelse dersom en klarer det. Men dersom det er en oppgave en ikke får til, sitter en igjen med bitterhet, sier David.
- Men det er liksom ikke som når en kommer i må1 i en sportskonkurranse, for da får man jo svaret med en gang. Her må vi vente i tre til seks timer, istemmer Magnus Kristiansen (18), som skal i nye kjemi- og fysikk-tevlinger neste uke.

Mer trening
Fram til olympiaden blir det nye treningsøkter. Uka før avreise vil David og de to andre norske vinnerne finne nye oppgaver og forelesninger å bryne seg på for å møte konkurrenter fra hele verden.
    Ifølge universitetslektor Nils Voje Johansen i Abe1-komiteen må det kreativitet og fantasi til for å klare oppgavene. Også folk på grunnkurs i matematikk på universi tetet kan nok ha problemer med å løse noen av dam, mener han. Du bør derfor være fornøyd dersom du klarer å knekke disse nøttene.
    - Vi har nok ikke sett noen matematikere som Niels Henrik Abel etter at han døde. Men dette er oppgaver som er klart vanskeligere enn det denne aldersgruppen er vauit til, siar Voje Johansen.
    Finalistene som er plukket ut blant 4500 elever i Norge, skal nå konkurrere med ungdom fra hele verden.

ingeborg.moe@dagbladet.no