Matematikken har akkurat tatt fatt på et spennende århundre, mener Jean- Pierre Serre. Han har Niels Henrik Abels banebrytende Paris-arbeider i bokhyllen - og mottar i morgen den nyinnstiftede Abel-prisen i Oslo.

Aftenpostens korrespondent
ULF PETER HELLSTRØM
Paris

Årets Abel-prisvinner. Den franske matematikeren Jean-Pierre Serre, la i går ned blomster ved Gustav Vigelands Abelmonument på Abelhaugen i Slottsparken i Oslo.   FOTO: MORTEN HOLM

LES OGSÅ

Budsjettkutt kan gi utflagging av forskning - 02.06.03

"Se her",  sier Jean-Pierre Serre på sitt elskverdige vis og henter frem den tykke boken med Abels verker. Han virker like klar som før til å åpne matematikkens mysterier - til og med sammen med en nokså forvirret journalist fra Aftenposten.

For det er dette som har fascinert ham gjennom det aller meste av hans lange virke som matematiker. Respekten for den norske matematikeren som døde før han fylte 27 år, er påtagelig hos franskmannen.

- Det spesielle med matematikken er at dine arbeider blir stående for all ettertid. Et teorem som er bevist, står der for alltid, sier Serre.

Den franske vinneren av den nyinnstiftede Abel-prisen - som skal være en slags matematikkens svar på Nobel-prisen - er 76 år. Han publiserer fortsatt nye arbeider. Serre er kjent for blant annet sine arbeider innen tallteori og algebra.

Når Serre i morgen mottar Abel-prisen i Oslo, blir også sjekken pålydende seks millioner kroner overlevert franskmannen.

Bekymrede politikere
Ledende politikere i flere vestlige land har de senere år tatt til orde for å prioritere undervisningen i grunnleggende fag som matematikk for å opprettholde grunnlaget for et kunnskapsbasert samfunn. Blant dem er den norske utdannelsesministeren Kristin Clemet. Serre selv nøler med å svare på spørsmålet om hvor viktig matematikken egentlig er i dagens samfunn.

- Det er et fryktelig spørsmål, mener han.

- Enkelte vil vel spørre seg om man trenger matematikken for å trykke på knapper i vårt moderne samfunn...

- Matematikken er grunnlaget for andre vitenskaper. Tenk deg et samfunn uten matematikk. Da har du heller ingen fysikk. En fysiker trenger matematiske kunnskaper. Og uten fysikken vil kjemien bli skadelidende. Og biologene er avhengig av innsikt i kjemi. Slik kan man fortsette, mener franskmannen.

Mysterier
- Men hvilke mysterier er det som gjenstår for matematikerne?

- Det er mange. Dette er et spennende fag. Et eksempel er Goldbachs problem: Kan du bevise at et helt liketall - altså 2, 4, 6 osv. - er summen av to primtall? La oss ta ...48. Det er summen av primtallene 43 og 5, eller 19 pluss 29. Og liketallet 12 er summen av primtallene 5 og 7.

Hvis du kan fremlegge den matematiske bekreftelsen på at så er tilfellet, får du en svært pengesum. En million dollar, tror jeg.

- Hva sier folk når du forteller hva du driver med?

- Jeg merker nok at mange blir ubekvemme. Mange reagerer med å si at "jeg var jo aldri noe god i matematikk på skolen". Det er greit, men en del sier det med en viss porsjon stolthet. Og det finner jeg irriterende. For man sier jo ikke "jeg forstår ikke poesi", eller "jeg forstår ikke musikk" med det samme ettertrykk. Så hvorfor har man egentlig denne holdningen til matematikken? Og så er jo matematikk egentlig ikke så vanskelig å forstå som mange vil ha det til, mener Serre. Han nyter enorm respekt i matematikk-miljøene og i forskningsmiljøene hjemme i Frankrike.