Ansvarlig redaktør: THOR GJERMUND ERIKSEN Nyhetsredaktør: Eivind Ljøstad  Politisk redaktør: Marie Simonsen Kulturredaktør: Hege Duckert  Produksjonsredaktør: Jens O. Kløvrud Adm. redaktør: Lars Helle  Adm. direktør: Cato Hellesjø

Alle kan lære noe av Abel

PÅ LEDERPLASS: • Ingen løsning etter fem år • Clemets skyld arkivet

Torsdag 3. april 2003 5:05,
oppdatert 7:28

Elevene i hele skoleløpet svikter realfagene. Tendensen har vært kjent lenge, og fenomenet har også manifestert seg internasjonalt. Dette er et paradoks, for vi har jo aldri vært omgitt av så mye som er resultat av kunnskaper i matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Fra vi står opp til vi legger oss støter vi på gjenstander som ville vært utenkelige uten dyp innsikt i slike fag: radio og tv-apparatet, mobiltelefonen, datamaskinen, bilen, flyet, båten og toget, for ikke å snakke om kjøkkenapparatene, ja, alt av teknologi. Men også på det helt elementære plan trenger vi slik innsikt: Forståelsen av årstidas vekslinger, miljøutfordringene, at graset blir grønt og blomstene har ulike farger og mønstre - alt som omgir oss av naturens skjønnhet, kan også forklares med matematikk. Dessuten er jo en godt løst likning en skjønnhetsåpenbaring i seg selv.

Da er det ubegripelig at dette og beslektede fag har fått en så krank skjebne i vårt skolesystem. En eller annen pedagog må på ett eller annet steg i utviklingen ha funnet på at matematikk er så vanskelig at det ikke er nødvendig for elever. Matten blir for strevsom. Nå møter elever på alle klassetrinn lærere som selv har valgt bort matte og andre realfag gjennom hele skoleløpet. De utstråler selvsagt ingen glede ved å løse en likning eller utvikle en kjemisk formel. De kan det ikke, mener det er uviktig og signaliserer med hele seg at «...dette er noe herk som dere ikke får bruk for». Resultatet er at mattekunnskapene er så svake at eldre arkitekter er redde for at unge arkitekters styrkeberegninger ikke holder mål, eller at ingeniørers bruspenn vil dette fra hverandre.

Mange tror at det er mønsterplanene som har skylda. Men mønsterplaner er jo inspirasjonsplaner. Realfagenes skjebne er en funksjon av sterke samfunnsmessige krefter, og de må reetableres som viktige skolefag både gjennom holdningsendringer og bedre pedagogikk. Dessuten kan man jo lære av skoler og lærere som lykkes. I dag bekjentgjør Det Norske Videnskaps-Akademi Abel-prisen, matematikkens Nobelpris. Det er i seg selv et bidrag til å rette oppmerksomhet mot et skolefag som tidsånden så å si har blåst ut av skolen.