Aftenposten, fredag 24. august 2001
Lærere kan ikke matte
Elever lider av at lærerutdannelsen frem til nå har vært uten matteundervisning.Dessuten er det praktisk talt ingen universitets realister som tar pedagogikk. Om ti år er det full krise.
LARS KLUGE
Blir verre. Nå er matematikk innført som obligatorisk fag med ti vekttall (et halvt år) ved lærerskolene. Likevel vil mattekompetansen synke i det norske lærerkorpset de nærmeste årene. De nyutdannede lærerne kan nemlig med sine ti vekttall ikke måle seg med de mange matematikklærerne som nå er i femtiårsalderen, og ofte har flere års universitetsutdannelse i realfag.
Aftenposten har denne uken gjengitt undersøkelser som viser at en stor andel av studentene som begynner på ingeniørhøyskolene, mangler nødvendige kunnskaper i matematikk og fysikk. En av årsakene ser ut til å være manglende realfagkunnskaper i lærerkorpset.
Professor Geir Ellingsrud ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo og høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen ved lærerutdannelsen på Notodden skrev i gårsdagens kronikk i Aftenposten at svikten i nyrekruttering av matematikklærere er uten sidestykke. Svikten ®elder på alle klassetrinn. Men i den videregående skolen er svikten nærmest total. Matematikklektoren ser ut til å være en utdøende rase, mener kronikkforfatterne. Det finnes praktisk talt ikke realister fra universitetene som tar pedagogisk tilleggsutdannelse.
Krise - Om ti år vil det være full krise. Da er dagens femtiåringer pensjonister, sier, professor Geir Ellingsrud.
Han mener de nyutdannede lærene med sine ti vekttall ikke er kvalifisert for å undervise i ungdomsskolen. Men dette gjelder i enda større grad de lærerne som har sin otdannelse fra den gang det ikke var krav om matematikk på lærerhøyskolen i det hele tatt.
- Når matematikklektorene forsvinner, er det de lærerskoleutdannede som må overta undervisningen i ungdomsskolen. Da må 20 vekttall være et minimum, sier Ellingsrud.
Skal gjennomgås Utdannelsesminister Trond Giske peker på at hele lærerutdannelsen nå skal gjennomgås, og at han har signalisert mer spesialisering.
- Men ikke slik at en lærer enten er kvalifisert bare for småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen, sier Giske. - Bør 20 vekttall være minimumskravet for å undervise i matematikk på ungdomstrinnet?
- Jeg vil ikke binde meg til noe minimumskrav. Men når jeg sier fordypning ut over dagens ti vekttall, nsermer vi oss jo 20, sier Giske.
Han vil nå sette ned et utvalg som skal se på hele fagopplæringen i matematikk fra elevene begynner i barneskolen og ut videregående.
- Vi har ikke konkludert, men to år med obligatorisk matematikk på videregående, istedenfor ett som nå, er en av de tingene vi vil se på, sier Giske.
- Kan det bli flere timer med matematikk i grunnskolen?
- Det kan være aktuelt.
- På bekostning av hvilke fag?
- Nei, det får vi se på. Jeg er tilhenger av å integrere fagene i hverandre, sier Giske.
Han vil også vurdere å fullstipendiere praktisk pedagogisk utdannelse for realister.
- Må pugge Leder i Lærerforbundet Anders Folkestad synes også 20 vekttall bør være minstemålet for matematikklærere i ungdomsskolen, men innser at mangelen på matematikklærere da ville bli formidabel. Men han mener at noe av skylden for elevenes dårlige mattekunnskaper må legges på de nye pedagogiske strømningene som har satt pugging i miskreditt.
- I matematikk er pugging nødvendig, sier Folkestad
Leder i Norsk Lærerlag Helga Hjetland mener det er viktig å gjøre matematikken forståelig og hente eksempler fra dagliglivet.
- Læreren må føle seg trygg i faget. Det er vanskelig for dem som ikke har matematikk fra lærerskolen, mener Hjetland.
lars.kluge@aftenposten.no