Fra Aftenpostens nettavis, 7/9-2001

LES OGSÅ

12-åring klaget på mattetimene

- Et sant mareritt med mye lek og lite læring. Slik beskriver en 12 år gammel gutt sin skolegang. Nå har han sendt brev til Norsk Matematikkråd.

LARS KLUGE
I fire år  har han tenkt på brevet, men ikke visst hvor han skulle sende det. Redselen for represalier fra lærer og skole har også holdt ham tilbake. Men da han leste i avisen at Norsk Matematikkråd var bekymret over matematikkundervisningen i skolen, visste han hvem som burde få brevet.

-De har lovet å ta opp det jeg skriver på første styremøte, det er fint, sier 12-åringen til Aftenposten. Gutten innrømmer at han ikke er så sosial. Han foretrekker å lese eller regne, fremfor å være med på samlingsstunder i klassen.

Til: Johan F.Aarnes, Leder Norsk Matematikkråd

"Vår lærerinne i barneskolen i faktafag har alltid sagt at alt skal læres med lek og skal være gøy og ingenting skal pugges og at det sosiale er viktigst. Ingen skulle lære mer enn andre. Det har altid vært lett å se at hun ikke har selv likt matematikk, naturfag etc. Hun har alltid sagt at disse fagene er tunge og vanskelige og sukket dypt. Disse timene har vært flittig brukt til andre fag som hun syntes var viktigere, som å lære seg å opptre som modell, å lære Beatles sanger, danseopplæring eller lignende ting. Mye av tiden har gått med til prosjekt, men alt skal være gøy. Resultatet var at vi diskuterte helt andre ting og mange vandret rundt i klasserommet og forstyrret andre. Vi som var mer rolige måtte passe på for å ikke bli stukket av blyanter, at noen reiv bort stolen, skubbet til meg, eller få stygge kommentarer fra andre. Det har vært helt forferdelig slitsomt og har vært et mareritt for meg. Resultatet er at jeg har gjort mest hjemme. Da vi hadde vanlig matematikk ble undervisningen stoppet etter kort tid når noen ville ha kosestund. Da skulle vi gå bak i klasserommet og sette oss i sofaen. Der snakket vi om popmusikk og snop etc. Jeg ikke er så flink til å med å være sosial med de andre og jeg liker ikke å sloss eller snakke stygt etc, men elsker å lese bøker og arbeide med datamaskin eller gå fjellturer. Når jeg da valgte å sitte å gjøre matematikk oppgaver fikk jeg alltid kjeft av læreren. Hun og de andre lærerne sa alltid at det sosiale var viktigst. Etter min mening er det de mest dominerende og mest aggressive som får utfolde seg på de andre elevenes bekostning. Ellers ble undervisningen i alle fag stoppet når noen også har helt utenomfaglige spørsmål vanligvis om popmusikk og kjendiser....., og jeg fikk ikke lov til å arbeide videre med matematikk oppgaver siden alle skulle følge med og ingen skulle komme lenger enn andre."

Utdrag fra brevet

Halvveis i pensum
-Burde du ikke nettopp delta i det du ikke er så flink til?

-Jo, men det er vel ikke riktig når 60 til 70 prosent av mattetimene har gått med til andre ting enn matte. De sist årene har vi kommet omtrent halvveis i mattebøkene, sier han.

-Har det ikke vært noen andre du kunne snakke med om de problemene du har hatt på skolen?

-Jeg har snakket med far, og med lærerne. Men på skolen sier de at det ikke er noe de kan gjøre. De følger bare læreplanen, og jeg får anmerkning for å spørre.

-Men du har krav på undervisning på ditt eget nivå.

-Ja, men jeg er redd for at det virker arrogant å be om det. Jeg er jo heller ikke så god matte. Jeg vil bare ha mer av det fordi jeg trenger det for å lære mer om data, sier 12-åringen.

Overrasket
Guttens far sier at han ikke har hatt noe med brevet å gjøre.

-Jeg visste ikke at han hadde sendt noe brev. Han har det med å gjøre ting uten å spørre. Min sønn er en spesiell, men snill gutt.

-Visste du at han hadde det vanskelig på skolen?

-Ja. Han har klaget over at de leser Se og Hør i stedet for å lære faktakunnskaper. Men ellers har han ikke sagt så mye hjemme. Han har vel vært redd for at vi skal ta parti for lærerne. Jeg har ikke vært klar over at det har vært så mye avbrudd i undervisningen som han skriver i brevet. Vi har bare fått beskjed fra skolen om at han ikke vil delta, sier faren.

Leder i Norsk Matematikkråd, Johan Aarnes, mener 12-åringen peker på et problem i skolen.

-Dette er nok mer utbredt enn vi liker å tro, sier han.
Lektorlaget: - Økende problem

Norsk Lektorlag ser det 12-åringen beskriver som uttrykk for et voksende problem i skolen.

Gjennomskues.  -En skole uten faglig autoritet har ingen autoritet, men må by på stadig morsommere show for å gjøre seg lekker for barna, sier leder i Lektorlaget, Henning Wold. Han mener faglig svake lærere fort gjennomskues av elevene. Noen kompenserer for dette ved å snakke om "coole ungdomsgreier".

-I en barnegruppe med svak voksenledelse vil de mest selvhevdende barna overta makten. Læreren må spille på lag med disse for å opprettholde et skinn av ledelse. Barn tvinges til å gå på skole, og til å oppholde seg i rom der mobbere og bråkebøtter har makten. Dermed hindrer læreren dem i å gå unna et barnemiljø de ellers ville unngått, sier Wold.

Han mener faglig svake lærere misliker oppvakte og flinke barn fordi de føles som en trussel.

Leder i Lærerforbundet, Anders Folkestad, mener den skolen som fremstilles i brevet, er en nærmest tragikomisk parodi.

-Men hvis dette har noe særlig omfang, er det alvorlig. Slike lærere undergraver skolens autoritet. Dette virker som en lærer som bare har fanget opp én side ved skolens mål, nemlig den sosiale, mens det faglige kommer i bakgrunnen, sier Folkestad.

Han mener at en del lærere kanskje er for fanget i det sosialpedagogiske aspekt som sto sterkt i pedagogikken for et drøyt tiår siden.

-Jeg tror vi gjennom evalueringen av grunnskolereformen L97 får en kunnskapsdebatt, sier Folkestad.

-Legger reformen for stor vekt på det sosiale fremfor det faglige?

-Jeg mener at det ikke er noen motsetning, men tvert imot et samspill. Barn kan ikke lære noe uten at de føler seg trygge i gruppen, sier han.

Leder i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland, tror ikke det er mange i skolen som har det som 12-åringen, men hun tror heller ikke dette er unikt.

Foreldre som opplever lignende ting for sine barn må ta kontakt med skolen og kreve ikke bare å bli lyttet til, men også at det blir gjort noe, understreker hun.

-Lærere som ikke selv kan matematikk, gir noen uklare signaler om at dette er et vanskelig fag, sier Hjetland.

Inge Lønning: - Rystende

Inge Lønning sier brevet er en rystende rapport, og at det 12-åringen har opplevd, ikke er enestående.

-Signalene om lignende forhold kommer fra mange steder. Forholdene skyldes en misforståelse hos mange lærere om hva som er skolens oppgave. De gjør skolen til en underholdningsarena der alt skal være gøy. Det er misforstått og en mangel på respekt for barn og unge som reduseres til leketøy for de voksne, sier Lønning.

Han mener det er nødvendig med en sanering av den pedagogiske tenkning.

-Er det ikke slik at trivsel og trygghet er viktig?

-Jo, men det må brukes som et middel til å lære, ikke som et mål i seg selv. Når trivselen blir målet, lærer vi opp barna til lediggang og giddeløshet, sier Lønning.

Han mener 12-åringen er en elev som ville fått det mye lettere dersom det fantes private friskoler som et alternativ der han bor.

Trond Giske: - Helt spesielt

Utdannelsesminister Trond Giske mener tilstandene 12-åringen forteller om er helt spesielle.

-Dette er ikke uttrykk for den generelle situasjonen i skolen.

-Men illustrerer det ikke et problem av et visst omfang?

-Dette er ikke representativt. Denne gutten må ha vært usedvanlig uheldig. Men det skal ikke være slik at det er nødvendig å sende brev til Norsk Matematikkråd for å bli hørt. Derfor innfører vi elevevaluering av skolen. Alle elever i ungdomsskolen og i videregående skole kan sende inn sine svar på et elektroniske spørreskjema. Svarene skal være tilgjengelige for lærer, skole og skolemyndigheter.

-Er det et økende problem at det legges mer vekt på det sosiale enn på kunnskap?

-Nei. Noen har protestert mot de nye undervisningsmetodene i skolen og ment at elevene lærer mindre av f.eks. prosjektarbeid. Det er motsatt, sier Giske.