Den samme testen gjorde han på en klasse som hadde valgt den vanskeligste matematikken, og hadde elever som hadde gått nesten to år i videregående. Da var strykprosenten 60.

Dette forteller stifter og tidligere leder i Norsk Lektorlag, Truls Sevje. Han er nå leder i Lektorlagets fagutvalg for matematikk, og gjorde selv testen på sine egne elever.

-I algebra ligger dagens elever omtrent to år etter dem som gikk på skolen for en generasjon siden, sier Sevje.

Han mener de store skolereformene på 90-tallet har skylden.

-Reformene ble gjennomført over hodene på oss som kjente problematikken på kroppen hver dag. Lærerne ble aldri hørt, og resultatet er en nivåsenkning.

Lektorlaget vil at elevene, når de begynner i ungdomsskolen, bør deles inn i to grupper i matematikk. De som er interessert, og de som har sine hovedinteresser innenfor andre fag.

-Men de skal ikke deles inn etter ferdigheter eller karakterer. Alle elever som vil lære matte, skal få sjansen. Selv om de ikke er så flinke i utgangspunktet, sier Sevje.

Åpenhet og valg
Direktør i kompetanseavdelingen i NHO, Baard Meidell Johannesen, sier oppslagene i Aftenposten den siste tiden om de dårlige tilstandene i norsk skole, stemmer bra med de observasjonene NHO selv har gjort.

-Det er ikke rart at det er sånn. Det får jo ikke noen konsekvenser, hverken for læreren eller skolen, om resultatene er dårlige. Samfunnet vet ikke hvilke skoler som er gode, og hvilke som er dårlige. Og foreldrene kan ikke fritt velge skole. Dermed finnes det ingen korrektiver, sier Meidell Johannesen.

NHO vil derfor ha åpenhet om resultatene ved den enkelte skole, og fritt skolevalg.

Mangler mat og søvn
Arne Solheim Kaldahl er lærer på Ås videregående skole. Han mener at foreldrene selv også må ta ansvar for de dårlige resultatene. For i de årene han har vært i skolen, er elevene blitt trøttere og mer sultne.

-Det finnes ikke den pedagogiske metode som kan lære en trøtt og sulten elev noe som helst. Når de kommer på skolen med to-tre timer for lite søvn, uten å ha spist frokost, står vi maktesløse, sier Solheim Kaldahl.

Han mener dessuten motivasjonen til å gjøre en innsats på ungdomsskolen er borte, siden alle kommer inn på videregående skole uansett. Rundt 90 prosent kommer dessuten inn på det grunnkurset de helst vil begynne på.

Ikke vanskelig
Blant de mange som har reagert på Aftenpostens oppslag om de dårlige matematikk-kunnskapene, er også student ved fysisk institutt på Universitetet i Oslo, Klaus Magnus Johansen.

-Vi er veldig bekymret. Problemet er at alle mener det vi driver med er så komplisert. Kristin Clemet sa det også da hun var her og delte ut Formidlingsprisen. Hun understreket hvor viktig god formidling er, fordi det vi driver med er så vanskelig.