Dagbladet, lørdag 28. juli 2001

Meningers mot

- En meningsmåling er en måling av det norske folks mening om et konkret spørsmål. Enkelt og greit, sier Erik Dalen, direktør i Markeds- og Mediainstituttet (MMI).

Er det det samme som en gallupundersøkelse?
-Ja. Amerikaneren George Gallup regnes som den moderne meningsmålingens far. Han startet med dette rett før krigen, og det er i store trekk de samme metodene vi jobber ut fra i dag.

Hvordan kan man vite at meningsmålinger virkelig gjenspeiler virkeligheten?
- Dette er en hel vitenskap med tilknytning til statistikk. Og det viser seg at hvis man bare spør mange nok, velger ut personer på riktig måte - og, selvfølgelig, stiller spørsmål på riktig måte - blir avvikene fra virkeligheten svært små.

Hvor mange snakker vi om?
- 1000 til 1200 er vanlig.

Men hvis man dobler tallet til 2000 eller 2400, blir det då en dobbelt så sikker måling?
- I prinsippet vil feilmarginene og slingringsmonnet bli mindre hele tida. Hvis man spør absolutt hele befolkningen, vil slingringsmonnet bli null.

Selvfølgelig. Men det blir jo tungvint og dyrt.
-Ja. Derfor spør vi bare et utvalg av befolkningen og bruker matematiske beregninger for å komme fram til resultatet.

Hva slags beregninger?
- Det er veldig kompliserte greier, og det tar enormt mye tid og plass å forklare.

Ok, jeg stoler på deg og tar for gitt at de funker
-Ja, det gjør de. Det interessante er at feilmarginene viser seg å være de samme, uansett om man spør 9 000 000 eller bare 10 000. Derfor spør man ikke flere i USA, som har 250 millioner innbyggere, enn man spør i Norge.

Kan man måle alt, fra partitilhørighet til favorittvaskepulver?
- Det meste. Vi skiller mellom markedsundersøkelser og meningsmålinger. Men det er flytende grenser, i hvert fall hvis du går med på at for eksempel politiske partier selger varer i form av meninger.

Ok. Men hvor lett er det at slike undersøkelser blir feil? Si hvis du ringer til meg, spør meg hva jeg vil stemme på og jeg lyver og sier Ap, mens jeg har bestemt meg for at i år skal jeg jommen stemme Høyre.
- Det finnes ingen forsikringer mot at folk ikke lyver. Det går selvfølgelig an å stille kontrollspørsmål, men kan være veldig ressurskrevende. Det spiller forresten ikke så stor rolle om du lyver.

Ok, siden jeg bare er en av over tusen. Men hva hvis mange lyver? Hvis over halvparten sier de vil stemme Ap, og så stemmer de i stedet Høyre.
- Folk gjør ikke det. Og hvis det skal få betydning for undersøkelsen, må veldig mange lyve, eller svare feil på en bestemt måte. Og samarbeide om å gjøre det. Det skjer ikke.

Så du har klokkertro på meningsmålingene?
- Det er rom for tvil. Dette er et fag uten evige sannheter. Men vi forbedrer metodene hele tiden.

Hva med slike innringninger til debattprogrammer, der så og så mange mener at Mette-Marit har dårlig klessmak? Hvor seriøst skal man to dem?
- Ikke så veldig. Det handler om utvalg. Når vi gjør en undersøkelse er vi veldig nøye med at vi får et representativt, tilfeldig utvalg. At dem vi spør er representative for befolkningen, men at de samtidig er tilfeldig plukket ut.

Det er litt vanskelig.
- Se på TV eksempelet. Der er utvalget verken representativt eller tilfeldig.

Hvorfor ikke det?
- Fordi det bare er en måling tatt blant dem som ser på programmet og dem som gidder å ringe inn. Og hvis det for eksempel handler om klesstilen til Mette-Marit, er det bare folk som i utgangspunktet er interessert og har gjort seg opp meninger om saken som ser på. Altså: verken representativt eller tilfeldig.

Men seriøse målinger kan også gi galt inntrykk?
- Det er vel snarere det at det er en mulighet for manipulering. Både i måten spørsmål blir stilt på og i bearbeidingen av tallmaterialet i etterkant. Hvis man spør "er du for eller imot EU?", svarer folk som regel ja eller nei. Hvis man formulerer spørsmålet slik: "Er du for eller imot EU - eller har du ikke gjort deg opp noen mening?", vil du få en heft annen fordeling.

Da vil mange flere svare "vet ikke"?
-Ja. Så vi jobber mye med å utforme spørsmålsformuleringer i forkant. At de skal være forståelige og ikke ledende. Det har hendt at oppdragsgivere har latt være å bestille en måling fra oss når vi har nektet å stille spørsmålet slik de ønsker det.

Hvor i verden brukes meningsmålinger mest?
- USA, Vest-Europa, Japan, Australia - stort sett i alle frie, åpne samfunn. Men det finnes restriksjoner som varierer fra land til land. I Frankrike, for eksempel, er det ikke lov å offentliggjøre meningsmålinger de siste 14 dagene før et valg. Men så lenge undersøkelser blir gjennomført, og offentliggjort i andre land, spiller for bud liten rolle. I Norge er det ikke lov å offentliggjøre valgdagsmålinger før etter at stemmelokalene er stengt. I for eksempel Sverige eller USA finnes ingen slike begrensninger.

Så det er derfor CNN allerede før stemmelokalene er stengt kan utrope den neste presidenten i USA?
-Ja. Men tidssonene i USA gjør slike exit polls litt problematiske. Da kan de på vestkysten lettere stemme taktisk. Men det blir et spørsmål om hvorvidt taktisk stemmegivning er demokratisk eller ei.

Hva mener du?
- Så lenge meningsmålingsinstituttene formidler sannheten om folkets meninger til dem som har nytte av å kjenne dem, styrker det demokratiet. Absolutt!

eirik.alver@dagbladet.no