Dagbladet 3. januar 2002

Dagbladet 3. januar 2002:

Jubileum for verdensnavnet Niels Henrik Abel
Navnet Niels Henrik Abel lyser inn i det nye året. Ved 200-årsjubileet for hans fødsel vil en hel verden hedre den norske matematikeren som døde så altfor tidlig i 1829, bare 27 år gammel.

Av ARNE DVERGSDAL
Onsdag 2. januar 2002 10:15, oppdatert 10:17

Dagbladet feirer Abel med daglige matematiske nøtter på sistesiden.
- Vitenskapelige tidsskrifter nevner nå Abel sammen med historiens største tenkere - som Galilei, Kant, Maxwell og Einstein, sier kontorsjef Yngvar Reichelt ved Matematisk institutt på Universitetet i Oslo.
Abels liv er som et romantikkens sinnbilde av selve geniet. Fra en fallert familie kjemper han seg fram i det karrige Christiania, han trosser fattigdom og sykdom; og skaper i løpet av noen få, avgjørende ungdomsår - med livet som innsats - et skjellsettende verk som gir ham evig berømmelse.

Noe for oss?
- Kan også vi vankundige, vi ordinære amatører, forstå noe av Abel?
- Mye av hans matematikk kan være vanskelig, også for fagfolk, svarer Reichelt.
Mest kjent, og kanskje lettest å fatte, er Niels Henrik Abels berømte bevis for at femtegradslikninger ikke kan løses via algebra, eller vanlige regnemetoder.
Dette hadde vært et århundrelangt problem for verdens matematikere, og Abel var 22 år da han løste gåten.
Sentralt i Abels verk står hans stringente bevismetode. Abel arbeidet metodisk og logisk.
- Som en oppsummering kan vi si at Abels avhandlinger er konsentrert om tre kjerneområder: Likninger, integralregning og rekkeutvikling/konvergens, forklarer Reichelt.
Abels samlede verker utgjør to bind. Det ene omfatter 600 sider med reine matematiske arbeider, bind to inneholder 400 sider med både brev og matematikk. I år skal et nummerert, bortgjemt restopplag på 200 eksemplarer fra 1881-utgaven selges, bundet i burgunder helskinn.

Fødselsdagen
Salget av denne antikvariske skatten er bare ett ledd i universitetets planer og program for jubileet - der høydepunktet blir opprettelsen av en internasjonal Abel-pris, finansiert gjennom et fond på 200 millioner kroner bevilget av den norske stat. Dessuten skal ti æresdoktorer kreeres. Norges Bank utgir 5. august, på selve fødselsdagen, en 20 kroners sirkulasjonsminnemynt.
- Så vi vet virkelig å verdsette Abel?
- Ja, også ved 100-årsjubileet i 1902 ble Abel hyllet, med folkelig fakkeltog, tale av Fridtjof Nansen og kantate ved Bjørnstjerne Bjørnson. Gusav Vigelands storslagne monument på Abelhaugen i Oslo ble reist seks år seinere.
Som et underlig apropos til den udødelige Abel forteller Reichelt at de siste sidene av matematikerens mesterverk, den såkalte Paros-avhandlingen algebraiske funksjoner - framlagt for det franske akademi, først ble gjenfunnet i Leipzig for to år siden.

abelkemp.jpg (45892 bytes) Niels Henrik Abel:
- Født i 1802 på Finnøy prestegård i Rogaland, døde i 1829 av tuberkulose. Gravlagt på Froland kirke.
- Får i 1821 friplass på Regnestuen, en universitetsstiftelse for fattige studenter.
- I 1824, i København, utkommer den berømte avhandlingen om femtegradslikninger.
- Reiser året etter til Berlin med statsstipend. Fortsetter til Paris i 1826, der han framlegger et verk om integraler og algebraiske funksjoner. Manuskriptet skusles bort, og trykkes først i 1841.
- Geniet Abel fikk aldri en akademisk stilling som var hans geni verdig.

Nøtter for enhver smak

Du trenger ingen formell matematisk bakgrunn for bryne deg på Abels hjørne, lille hyllest til 2D0-årsjubilanten Niels Henrik Abel. De matematiske nøttene som hver dag i jubileumsåret serveres på vår siste side kan knekkes av både deg, og meg.
- Framfor faktiske kunnskaper har vi lagt vekt på evnen til logisk tenking og fornuftig resonnement, sier Yngvar Ratthelt ved Universitetet i Oslo. Sammen med en gruppe kolleger har han utarbeidet oppgavene, som spenner over likninger, geometri og sannsynlighetsregning.
Den allmenne kunnskapen om matematikk er synkende i vårt samfunn.
- Hele den vestlige verden mangler i dag ingeniører. Kanskje kan Abel-året inspirere nye generasjoner til å interessere seg for matematikkens mangfoldige verden, håper Reichlet. .
- Det blir to matematiske nøtter hver dag. Noe for enhver smak, da?
- Oppgave nummer to vil kreve litt mer arbeid enn den første, og jeg anbefaler bruk av papir og blyant. Men som sagt: De kan knekkes uten spesialutdannelse!