LEI ALL VEKSLINGA?
Har du en 137'er å bomme bort?

137'er Det er kanskje ikke så mange som tror at vi faktisk vil få en slik penge i omløp.
ILL: ANN BAEKKEN

En matematiker har regnet ut at dersom vi hadde en 137'er ville vi få færre vekslepenger når vi handler. Men prosjektet har klare svakheter.


JAN THORESEN
Onsdag 21. mai 2003 9:54,
oppdatert 17:33


Utgangspunktet for matematikeren Jeffrey Shallit ved Department of Computer Science ved Universitetet i Waterloo i Canada, var å gjøre handel mer effektivt. Eller rettere sagt veksling. Hans utgangspunkt er at et av kriteriene for effektiv veksling, er å få igjen færrest mulig mynter.

Og slikt kan man regne på. Man tar utgangspunkt i teorien om optimal denominasjon. Den argumenterer med at det optimale systemet for valører på valuta er når pengene skiller seg fra hverandre med en faktor på tre. Dagens pengesystemer gjør ikke det.

Shallit fant enkelt ut at et valutasystem som er basert på penger med verdien 1, 5, 10 og 25, fører til at du gjennomsnittlig får igjen 4.7 mynter for hver gang du handler dersom du betaler med 100. Forutsetningen er at det du kjøper har en tilfeldig pris mellom 1 og 99. Det systemet må jo kunne gjøres bedre.

137 eurocent

Dersom vi isteden hadde penger med verdien 1, 5, 18 og 25 slapp vi unna med bare 3.89 vekslepenger i snitt per handel. Det eneste vi hadde behøvd var altså å bytte ut tier'n med en atten'er. Men matematikeren ser faktisk ulempen selv. Det kommer til å bli upopulært å fjerne tieren. Derfor regner han videre på hvilken pengeverdi vi kan legge til de eksisterende som vil gjøre vekslingen enklere. Han kommer frem til at tallet er 32. Da vil du i snitt få igjen 3.46 penger per handel. Det første regnestykket gjalt for amerikanske cent, men Shallit har også regna på Euro. Da kom han fram til at antall vekslepenger reduseres fra 4.6 til 3.92 ved å legge inn en mynt med verdien 133 eller 137 eurocent i rekka.

Men her hjemme i Norge er jo forholdene annerledes. Våre mynter har andre verdier. Vi har ingen mynter med verdi tjuefem, men vi har både femtiøringen og tjuekroningen. I artikkelen til Shallit forklarer han derfor hvordan man for alle valutaer kan regne ut de optimale myntenhetene. Det klarer ikke vi, men klarer du regnestykket, så send det inn i diskusjonsgruppen nedenfor.

Forøvrig er det vel unødvendig å påpeke at situasjonen med vekslepenger neppe er så enkel som i matematikernes regnestykke. En ting er at vi svært ofte betaler med kort. En helt annen ting er at vi ofte selv betaler med mynter og dermed ikke får vekslepenger i det hele tatt.

Dessuten kan man også diskutere om det faktisk er slik at totalsummen i kassa fordeler seg jevnt mellom 1 og 99, siden de fleste varer har priser på hele og halve kroner eller 99 øre. Ikke minst har han utelatt å nevne hvor uendelig mye vanskeligere det blir å regne i hodet når myntene får verdier på 133, 137, 18 og 32.

  • Finner du andre svakheter med regnestykket? Si din mening.

  • Paperet kan du laste ned fra forskerens hjemmeside. Da trenger du et visningsprogram som kan vise filer av typen postscript. Har du ikke det, laster du det ned herfra.




    Artikkelen kan også leses på nett: http://www.dagbladet.no/kunnskap/2003/05/20/369212.html
    Dagbladet © 2004