TI-nspire og vektorregning i koordinatsystem:

Skriving av vektorer, addisjon og subtraksjon:

Vektorer må skrives inn i hakeparentes med komma mellom koordinatene, men kommaet fjernes automatisk ved <lsk>. Vanlig regning blir slik:

Og når vi ber om utregning med <lsk>:

Skalarprodukt:

Skalarprodukt, punkt- eller prikkprodukt (dotproduct på engelsk):

Lengden av en vektor:

Lengden av en vektor bli kvadratrot av vektoren i annen, altså av skalarproduktet, som skrives slik:

Og blir slik, med <lsk> og med <ctrl><lsk>:

Løsning av likning – igjen: To vektorer står normalt på hverandre

Skal vi løse ei likning med vektorer, f.eks. hva k skal være for at de to vektorene [3, 9] og [3k-5, 9k-5] skal stå normalt på hverandre, blir det som likning:

GeoGebra:

GeoGebra tegner grafer til parameterframstillinger, naturligvis. Men dere må bruke kommandoen Kurve[]: Kurve[2+3t, 4-t, t, 0, 3] betyr at kurva med parameteren t skal tegnes når vi lar t gå fra 0 til 3.

Legg merke til at dere bare får ut en bit av grafen: Dette er helt avhengig av hvilke verdier parameterne t skal få. Vi har bare valgt fra 0 til 3, og da blir det ikke mer. Eksperimenter med større og mindre intervall.

Krumme grafer er morsomme:

Casio kalkulator:

Kalkulatoren er naturligvis ekspert på parameter-framstilling også. Hvis dere er inne på GRAPH eller TABLE, må dere slå om til parameterframstilling: TYPE(F3) – Parm(F3). Så kan dere skrive inn Xt1 og Yt1, altså parameter-uttrykkene for x og for y. Når dere trykker på variabeltasten, kommer det T i stedet for x. Skal dere ha en tabell, velger dere start og slutt for parameteren t, og nå må dere være litt lure. t-en er ikke så enkel som x-en var. Husk også på at step/pitch ikke nødvendigvis er 1! Legg merke til at både x, y og t kommer i tabellen!

Derivasjon med GeoGebra:

Vi kan alltid derivere en graf i GeoGebra med kommandoen derivert[] og i hakeparentesen skriver vi navnet på grafen, for a blir uttrykket derivert[a].

Dersom dere har en god, gammel graf med x og y, kan dere bruke vanlig derivasjonstegn, for eksempel f’ og f’’ og f’’’ eller y’.

TI-nspire: