Til stede på nettet fra november 1995: 17. årgang - 16. skoleår               Nordreisa videregående skole             Ingen gjestebok for øyeblikket

Generelle lenker:    Store norske leksikon        Engelsk Wikipedia        Ordbøker       Matematisk atlas      Rekke-leksikon     Vitensentre i Norge     Matematikerbiografier
  I
Telefon:   77 77 01 00
Telefaks:  77 76 53 73
E-post:

Privatpost:
Artikler
Grunnskolepensum
Hoderegning
Casio kalkulator
MathCad
Lenkesamling

Matematikere
Matematikkrommet

Matematisk tankegang
Spill
Talleksikon
Talltyper
VG1T - 2011/12
1: Matematikken rundt oss
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
2: Lineære funksjoner

TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
3: Potenser/Logaritmer
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
4:Sannsynlighetsregning
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
5: Algebra
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering

VG1T - 2009/10
6: Trigonometri
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
7: Grafer og ulikheter
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
8: Derivasjon
TI-nspire       GeoGebra
Egenvurdering
Repetisjon
Brøkregning
Negative tall

Vekstfaktor
VG1P - 2008/09
1: Matematikken rundt oss
2: Grafiske framstillinger
3: Geometri
4: I yrke/kunst/arkitektur
5: Økonomi
6: Sannsynlighetsregning
7: Funksjoner
 VG2-R1 - 2010/11
1:Kombinatorikk/sannsynl.
    Teori           Elektronisk
2:Bevis og bevisføring
    Teori           Elektronisk
3:Vektorer
    Teori           Elektronisk
4:Algebra
    Teori           Elektronisk
5:Grenseverdi/derivasjon
    Teori           Elektronisk
6:Funksjonsdrøfting
    Teori           Elektronisk
7:Geometri
    Teori           Elektronisk

VG3-R2 - 2011/12

Læreboka:
Start
Kapittel 1
Test 1 - løsning
Fasit, innhold, læreplan
1: Trigonometri

    Teori           Elektronisk
2: Vektorer i rommet

    Teori           Elektronisk
3: Trigonometriske funk.

    Teori           Elektronisk
4: Integrasjon

    Teori           Elektronisk
5: Diff.-likninger 1. orden

    Teori           Elektronisk
6: Følger og rekker

    Teori           Elektronisk
 
VG3 R2 - 2010/11
7: Diff.-likninger 2. orden

    Teori           Elektronisk

2MX - 2006/07

1: Likninger, ulikheter
2: Eksponentialfunksjoner
3: Trigonometri
4: Derivasjon
5: Sannsynlighetsregning
6: Vektorer
7: Integrasjon

3MX - 2007/08

1: Rekker
Niels Henrik Abel
2: Trigonometri
3: Vektorer i rommet
4: Integralregning
Sophus Lie
5: Sannsynlighetsregning
6: Periodiske funksjoner
7: Vektorfunksjoner

Diverse artikler

Abelkonkurransen
Arkitektmatematikk
Bruer og tangens
Buer og egg

Formlikhet
Gamle enheter
Grunnstofftabellen
Inflasjon
Kalender
Likninger
Mangekanter
Nipunktsirkelen
PC - mangekanter
π på jordkloden
Perpetuum mobile
Personnummer
Pytagoras
Rubiks kube
SI - målesystemet

Tallkåserier 3MX
Teknologihistorie
Teodolitt
Triangulering
Jakten på den hellige gral
Dialekter
Privat

Du er besøkende nr.
Hit Counter

(Teller nullstilt 23. august 2007)

Sist endra: mandag, 20. august 2007 14:57:37  -  Hans Isdahl

        2MX – 2006/7 - Kapittel 5 – 12. januar - 8. februar 2007
Sannsynlighetsregning

Plan for skoleåret 2006/2007: Kapittel 6: 8/2 – 8/3. Kapittel 7: 9/3 – påske.
Repetisjon, prøver, muntlig: Påske – 16/5. Økter, diverse arbeid, prøver, muntlig…

Spesielle problem fra forrige kapitel: En regulær 8-kant er innskrevet i en sirkel med radius 4. Hvor stort er arealet av 8-kanten? Prøv tilsvarende med  3-, 4-, 5-, 6- og 10-kanten? (Prøv å finne eksakte svar!) Arkimedes beregna arealet av 96-kanten i og rundt en sirkel. Sirkelarealet ligger mellom disse to arealene, og derved fant han ut at   , dvs. at han beregna π med 2 desimalers nøyaktighet. En fin oppgave er å gjøre tilsvarende med 4-kanten og øke til 8-, 16-, 32- osv. til for eksempel 1024-kanten!

Samleoppgavene fra 1MX: Gjør dem som repetisjon!
5.A)Figuren viser et lykkehjul. Du snurrer lykkehjulet og ser hvilken farge det stopper på. (Fargerekkeføgen fra topppen med klokka er svart, hvit, blå, oransje, grønn, gul og rød.)
a) Hvilke utfall har dette forsøket, og hva blir utfallsrommet?
b) Skriv opp en sannsynlighetsmodell for for
søket.
c) Hva er sannsynligheten for at lykkehjulet stopper på gul, rød eller oransje?
d) Hva er sannsynligheten for at lykkehjulet ikke stopper på blå eller grønn?

5.B) I lotteriet til idrettslaget Koll er det solgt 1250 lodd. Førstepremien er et videokamera. Eldrid har kjøpt 15 lodd. Hva er sann­synligheten for at hun:
a) Vinner videokameraet
b) Ikke vinner videokameraet
Andrepremien i lotteriet er et fotoapparat. Vinneren av andrepremien trekkes ut etter vinneren av førstepremien. Hva er sannsynligheten for at Eldrid:
c) Vinner bade videokameraet og fotoapparatet
d) Vinner videokameraet, men ikke fotoapparatet

5.C) En gruppe pa 20 elever skal til utlandet. Ti elever har tysk som fag, og ni har fransk. Tre elever har både tysk og fransk. En elev trekkes ut tilfeldig for å være reiseleder. Hva er sannsynligheten for at reiselederen har:
a) Både tysk og fransk
b) Minst ett av fagene tysk og fransk
c) Ingen av fagene tysk og fransk

5.D) En familie har to barn som ikke er tvillinger.
a) Hva er sannsynligheten for at begge barna er gutter?
b) Hva er sannsynligheten for at den eldste er en jente og den yngste en gutt?
c) Hva er sannsynligheten for at det er en guff og en jente?

5.E) Du stokker en kortstokk godt og ser pa de tre øverste kortene. Hva er sannsynligheten for at:
a) Alle kortene er kløverkort
b) Ingen av kortene er kløverkort
c) Det øverste kortet er et kløverkort og de to andre er sparkort
d) Det er ett kløverkort og to sparkort

(Fasit: 5A: a: rød, blå, svart, hvit, oransje, grønn og gul U={rød, blå, svart, hvit, oransje, grønn, gul} b: P(rød)=P(blå)=1/4=25% P(svart)=P(hvit)=1/8=12,5% P(oransje)=P(grønn)=P(gul)=1/12=8,33% c: 5/12=4,17% d: 2/3=66,67% 5B: a: 0,012 b: 0,988 c: 0,00013 d: 0,0119 5C: a: 3/20=6% b: 4/5=80% c: 1/5=20% 5D: a: 0,264 b: 0,250 c: 0,500 5E: a: 0,013 b: 0,414 c: 0,015 d: 0,046)

ladd kapittel 5

Innhold
Dato

5.1, 5.2, 5.3, 5.4, 5.5, 5.6, 5.7, 5.8, 5.9

Tilbakeblikk: Repeter begrepene tilfeldige forsøk, sannsynlighet, utfall, utfallsrom, sannsynlighetsmodell, hendelser, gunstige utfall, mulige utfall, uniform modell, komplementære hendelser, addisjonssetninga, disjunkte hendelser.

15/1

5.10, 5.11, 5.12, 5.13, 5.14, 5.15

Betinget sannsynlighet:  leses som ”den betingete sannsynligheten for B gitt A”, dvs. gitt at A allerede har inntruffet.  gjelder naturligvis også.
Uavhengige hendelser: Eksempel: Sannsynligheten for å være fargeblind er større hos gutter enn hos jenter: Fargeblindhet og kjønn er altså avhengige hendelser. Men sannsynligheten for å kaste en 6er etter å ha kasta en 6er, er like stor som om du hadde kasta en 3er først, dvs. uavhengige hendelser. Hvis  er A og B uavhengige hendelser. Tilsvarende hvis  er A og B avhengige hendelser.

18/1

5.16, 5.17, 5.18, 5.19, 5.20, 5.21

Produktsetninga: Ei omforming av setninga for betinget sannsynlighet fører til:  når A og B er avhengige hendelser, og  når A og B er uavhengige hendelser; den siste gjelder også for 3 eller enda flere hendelser.

19/1

5.22, 5.23, 5.24, 5.25, 5.26

Total sannsynlighet:
Bayes’ setning:

25/1

5.27, 5.28, 5.29, 5.30, 5.31

Kombinatorikk: Kombinatorikken gir oss løsninger på hvor mange muligheter som fins, ofte gir det oss svar på ”mulige utfall”, dvs. nevneren  vi trenger for å finne sannsynligheten! Antall rekker på en tippekupong er 312=531441. En lottokupong har 5379616 ulike rekker med 7 vinnertall. Hvorfor? Hvor mange ulike korthender med 13 kort kan du få utdelt? Hvor mange ulike norske bilnummer kan vi lage? Osv.

 

26/1

5.32, 5.33, 5.34, 5.35, 5.36, 5.37

Ordnet utvalg med tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage  ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer med tilbakelegging.
Ordnet utvalg uten tilbakelegging:
Fra en mengde med n elementer kan vi lage  ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer uten tilbakelegging.
Ordning av n elementer: n elementer kan ordnes i rekkefølge på  ulike måter, som leses ”n fakultet”.
Kalkulator:
17! blir: 17 <OPTN> <F6> <PROB> <x!> <EXE>
 skrives som nPr av kalkulatoren, slik at:
 : 10 <OPTN> <F6> <PROB> <nPr> 5 <EXE>

 

 

 

29/1

5.38, 5.39, 5.40, 5.41, 5.42, 5.43

Uordnet utvalg uten tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage  uordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer uten tilbakelegging.
Kalkulator:
skrives som nCr av kalkulatoren, slik at:
 : 34 <OPTN> <F6> <PROB> <nCr> 7 <EXE>

 

 

 

1/2

5.44, 5.45, 5.46, 5.47, 5.48

Hypergeometriske sannsynligheter: En mengde med n elementer kan deles inn i 2 delmengder D og . Det er m elementer i D og n-m i . Vi trekker tilfeldig r elementer fra mengden uten tilbakelegging.
Da er P(k elementer fra D)= 

Dinne sannsynlighetsfordelinga kaller vi en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling.

 

 

 

2/2

5.49, 5.50, 5.51, 5.52, 5.53, 5.54

Binomiske sannsynligheter: Vi gjør n uavhengige forsøk. I hvert forsøk er sannsynligheten p for at en hendelse S skal inntreffe og 1-p for at den ikke skal inntreffe.
Da er P(S inntreffer k ganger)= .

Denne sannsynlighetsfordelinga kaller vi en binomisk sannsynlighetsfordeling.

 

 

2/2

Innføring fra kapittel 5: 2/2
Prøve i kapittel 5! 5/2

”Rett eller galt?” er en god test på om dere har forstått kapitlet – se side 93:

Fasit for kapitel 5, side 93: RRGGGGRGRGGGGRGGRRGRGGRRR

Oppgave 6: Påstanden skal være: ”Hvis , er

Har du nådd målene for dette kapitlet?

Ja/Nei

ü     Klarte du alle oppgavene fra grunnkurset?

ü     Husker du hva frekvens er? Utfall? Utfallsrom? Uniform sannsynlighet? Hendelser? Komplementære hendelser? Disjunkte hendelser?

ü     Kan du forskjellen på absolutt og relativ?

ü     Kan du addisjonssetningen?

ü     Forstår du betinga sannsynlighet?

ü     Og forskjellen på uavhengige og avhengige hendelser?

ü     Kan du produktsetninga?

ü     Kan du setninga  for total sannsynlighet?

ü     Kjenner du Bayes’ setning?

ü     Kan du sette opp alle mulige kombinasjoner? Kombinatorikk?

ü     Kjenner du ordna og uordna utvalg, med og uten tilbakelegging?

ü     Kan du bruke kalkulatoren for å beregne ordna/uordna, med/uten tilbakelegging?

Ja, da har du nådd målene i dette kapitlet!

 

Spesielle problemer: Dere kjenner alle reglene for Yatzy? Prøv å finne ut sannsynlighetene for å lykkes når dere i 1. kast har
fått 1 – 3 – 3 – 5 – 6 på terningene. Dere har to kast til og skal få minst 3 enere, toere, treere, firere, femmere og seksere
for å få bonus, dere skal få ett par, to par, 3 like, 4 like, 5 like, liten straight, stor straight og hus, og over 20 på sjanse.
(Dette er en analyseoppgave uten skikkelige fasitsvar, men illustrerer litt om hvordan en bør tenke for å lykkes best mulig i spill.)

The Monty Hall Problem: http://math.ucsd.edu/~anistat/chi-an/MonteHallParadox.html

Tommy og Tigern (Calvin and Hobbes):

Bind 3, side 165ø

2MX – oversikt over hva dere skal kunne i sannsynlighetsregning

Begreper: Tilfeldige forsøk, sannsynlighet, utfall, utfallsrom, sannsynlighetsmodell, hendelser, gunstige utfall, mulige utfall, uniform modell, komplementære hendelser, addisjonssetninga, disjunkte hendelser.

Betinget sannsynlighet:  leses som ”den betingete sannsynligheten for B gitt A”, dvs. gitt at A allerede har inntruffet.  gjelder naturligvis også.
Uavhengige hendelser: Eksempel: Sannsynligheten for å være fargeblind er større hos gutter enn hos jenter: Fargeblindhet og kjønn er altså avhengige hendelser. Men sannsynligheten for å kaste en 6er etter å ha kasta en 6er, er like stor som om du hadde kasta en 3er først, dvs. uavhengige hendelser. Hvis  er A og B uavhengige hendelser. Tilsvarende hvis  er A og B avhengige hendelser.

Produktsetninga: Ei omforming av setninga for betinget sannsynlighet fører til:  når A og B er avhengige hendelser, og   når A og B er uavhengige hendelser; den siste gjelder også for 3 eller enda flere hendelser.

Total sannsynlighet:
Bayes’ setning:

NB: Sett opp tabell eller valgtre for å se hele sammenhengen!

Kombinatorikk: Kombinatorikken gir oss løsninger på hvor mange muligheter som fins, ofte gir det oss svar på ”mulige utfall”, dvs. nevneren  vi trenger for å finne sannsynligheten! Antall rekker på en tippekupong er 312=531441. En lottokupong har 5379616 ulike rekker med 7 vinnertall. Hvorfor? Hvor mange ulike korthender med 13 kort kan du få utdelt? Hvor mange ulike norske bilnummer kan vi lage? Osv.

·         Ordnet utvalg med tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage  ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer med tilbakelegging.

·         Ordnet utvalg uten tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage  ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer uten tilbakelegging.

·         Ordning av n elementer: n elementer kan ordnes i rekkefølge på  ulike måter, som leses ”n fakultet”.
Kalkulator:
17! blir: 17 <OPTN> <F6> <PROB> <x!> <EXE>
 skrives som nPr av kalkulatoren, slik at:
 : 10 <OPTN> <F6> <PROB> <nPr> 5 <EXE>

·         Uordnet utvalg uten tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage  uordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer uten tilbakelegging.
Kalkulator:
skrives som nCr av kalkulatoren, slik at:  : 34 <OPTN> <F6> <PROB> <nCr> 7 <EXE>

·         Hypergeometriske sannsynligheter: En mengde med n elementer kan deles inn i 2 delmengder D og . Det er m elementer i D og n-m i . Vi trekker tilfeldig r elementer fra mengden uten tilbakelegging.
Da er P(k elementer fra D)=. Setninga gjelder også for flere enn 2 delmengder!

·        Binomiske sannsynligheter: Vi gjør n uavhengige forsøk. I hvert forsøk er sannsynligheten p for at en hendelse S skal inntreffe og 1-p for at den ikke skal inntreffe.
Da er P(S inntreffer k ganger)= .