|
|
2MX – 2006/7 -
Kapittel 5 – 12. januar - 8. februar 2007
Plan for skoleåret 2006/2007:
Kapittel 6: 8/2 – 8/3. Kapittel 7: 9/3 – påske.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
ladd kapittel 5 |
Innhold |
Dato |
|
5.1, 5.2, 5.3, 5.4, 5.5, 5.6, 5.7, 5.8, 5.9 |
Tilbakeblikk: Repeter begrepene tilfeldige forsøk, sannsynlighet, utfall, utfallsrom, sannsynlighetsmodell, hendelser, gunstige utfall, mulige utfall, uniform modell, komplementære hendelser, addisjonssetninga, disjunkte hendelser. |
15/1 |
|
5.10, 5.11, 5.12, 5.13, 5.14, 5.15 |
Betinget sannsynlighet:
|
18/1 |
|
5.16, 5.17, 5.18, 5.19, 5.20, 5.21 |
Produktsetninga:
Ei omforming av setninga for betinget sannsynlighet fører til:
|
19/1 |
|
5.22, 5.23, 5.24, 5.25, 5.26 |
Total
sannsynlighet:
|
25/1 |
|
5.27, 5.28, 5.29, 5.30, 5.31 |
Kombinatorikk: Kombinatorikken gir oss løsninger på hvor mange muligheter som fins, ofte gir det oss svar på ”mulige utfall”, dvs. nevneren vi trenger for å finne sannsynligheten! Antall rekker på en tippekupong er 312=531441. En lottokupong har 5379616 ulike rekker med 7 vinnertall. Hvorfor? Hvor mange ulike korthender med 13 kort kan du få utdelt? Hvor mange ulike norske bilnummer kan vi lage? Osv. |
26/1 |
|
5.32, 5.33, 5.34, 5.35, 5.36, 5.37 |
Ordnet utvalg med tilbakelegging:
Fra en mengde med n
elementer kan vi lage |
29/1 |
|
5.38, 5.39, 5.40, 5.41, 5.42, 5.43 |
Uordnet utvalg uten tilbakelegging:
Fra en mengde med n
elementer kan vi lage |
1/2 |
|
5.44, 5.45, 5.46, 5.47, 5.48 |
Hypergeometriske sannsynligheter:
En mengde med n
elementer kan deles inn i 2 delmengder D og
Dinne sannsynlighetsfordelinga kaller vi en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. |
2/2 |
|
5.49, 5.50, 5.51, 5.52, 5.53, 5.54 |
Binomiske sannsynligheter:
Vi gjør n uavhengige
forsøk. I hvert forsøk er sannsynligheten p for at en hendelse
S skal inntreffe og 1-p for at den ikke skal inntreffe. Denne sannsynlighetsfordelinga kaller vi en binomisk sannsynlighetsfordeling. |
2/2 |
| Innføring fra kapittel 5: | 2/2 | |
| Prøve i kapittel 5! | 5/2 | |
”Rett eller galt?” er en god test på om dere har forstått kapitlet – se side 93:
Fasit for kapitel 5, side 93: RRGGGGRGRGGGGRGGRRGRGGRRR
Oppgave 6: Påstanden skal være: ”Hvis
, er
”
|
Har du nådd målene for dette kapitlet? |
Ja/Nei |
|
ü Klarte du alle oppgavene fra grunnkurset? ü Husker du hva frekvens er? Utfall? Utfallsrom? Uniform sannsynlighet? Hendelser? Komplementære hendelser? Disjunkte hendelser? ü Kan du forskjellen på absolutt og relativ? ü Kan du addisjonssetningen? ü Forstår du betinga sannsynlighet? ü Og forskjellen på uavhengige og avhengige hendelser? ü Kan du produktsetninga? ü Kan du setninga for total sannsynlighet? ü Kjenner du Bayes’ setning? ü Kan du sette opp alle mulige kombinasjoner? Kombinatorikk? ü Kjenner du ordna og uordna utvalg, med og uten tilbakelegging? ü Kan du bruke kalkulatoren for å beregne ordna/uordna, med/uten tilbakelegging? Ja, da har du nådd målene i dette kapitlet! |
|
Spesielle problemer:
Dere kjenner alle
reglene for Yatzy? Prøv å finne ut sannsynlighetene for å lykkes når dere i 1.
kast har
fått 1 – 3 – 3 – 5 – 6 på terningene. Dere har to kast til og skal få minst 3
enere, toere, treere, firere, femmere og seksere
for å få bonus, dere skal få ett par, to par, 3 like, 4 like, 5 like, liten
straight, stor straight og hus, og over 20 på sjanse.
(Dette er en analyseoppgave uten skikkelige fasitsvar, men illustrerer litt om
hvordan en bør tenke for å lykkes best mulig i spill.)
The Monty Hall Problem: http://math.ucsd.edu/~anistat/chi-an/MonteHallParadox.html
Tommy og Tigern (Calvin and Hobbes):

Bind 3, side 165ø
2MX – oversikt over hva dere nå skal kunne i sannsynlighetsregning
Begreper: Tilfeldige forsøk, sannsynlighet, utfall, utfallsrom, sannsynlighetsmodell, hendelser, gunstige utfall, mulige utfall, uniform modell, komplementære hendelser, addisjonssetninga, disjunkte hendelser.
Betinget
sannsynlighet:
leses som ”den betingete sannsynligheten for B gitt A”,
dvs. gitt at A allerede har inntruffet.
gjelder naturligvis også.
Uavhengige hendelser: Eksempel: Sannsynligheten for å være
fargeblind er større hos gutter enn hos jenter: Fargeblindhet og kjønn er
altså avhengige hendelser. Men sannsynligheten for å kaste en 6er etter å ha
kasta en 6er, er like stor som om du hadde kasta en 3er først, dvs. uavhengige
hendelser. Hvis
er A og B uavhengige hendelser.
Tilsvarende hvis
er A og B avhengige hendelser.
Produktsetninga: Ei
omforming av setninga for betinget sannsynlighet fører til:
når A og B er avhengige hendelser, og
når A og B er uavhengige hendelser; den siste
gjelder også for 3 eller enda flere hendelser.
Total
sannsynlighet:
![]()
Bayes’ setning: ![]()
NB: Sett opp tabell eller valgtre for å se hele sammenhengen!
Kombinatorikk: Kombinatorikken gir oss løsninger på hvor mange muligheter som fins, ofte gir det oss svar på ”mulige utfall”, dvs. nevneren vi trenger for å finne sannsynligheten! Antall rekker på en tippekupong er 312=531441. En lottokupong har 5379616 ulike rekker med 7 vinnertall. Hvorfor? Hvor mange ulike korthender med 13 kort kan du få utdelt? Hvor mange ulike norske bilnummer kan vi lage? Osv.
·
Ordnet utvalg med
tilbakelegging: Fra en
mengde med n elementer kan vi lage
ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer
med tilbakelegging.
·
Ordnet utvalg uten
tilbakelegging: Fra en
mengde med n elementer kan vi lage
ordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer
uten tilbakelegging.
·
Ordning av n
elementer: n elementer kan ordnes i rekkefølge på
ulike måter, som leses ”n fakultet”.
Kalkulator:
17! blir: 17 <OPTN> <F6> <PROB> <x!> <EXE>
skrives som nPr av
kalkulatoren, slik at:
: 10 <OPTN> <F6> <PROB> <nPr> 5 <EXE>
·
Uordnet utvalg
uten tilbakelegging: Fra
en mengde med n elementer kan vi lage
uordnede utvalg på r elementer når utvelginga skjer
uten tilbakelegging.
Kalkulator:
skrives som nCr av
kalkulatoren, slik at:
: 34 <OPTN> <F6> <PROB> <nCr> 7 <EXE>
·
Hypergeometriske
sannsynligheter: En
mengde med n elementer kan deles inn i 2 delmengder D og
. Det er m elementer i D og n-m i
. Vi trekker tilfeldig r elementer fra mengden
uten tilbakelegging.
Da er P(k elementer fra D)=
. Setninga gjelder også for flere enn 2 delmengder!
·
Binomiske
sannsynligheter: Vi gjør
n uavhengige forsøk. I hvert forsøk er sannsynligheten p for at
en hendelse S skal inntreffe og 1-p for at den ikke skal
inntreffe.
Da er P(S inntreffer k ganger)=
.
![]()
![]()